Aktiv primitiv refleks

Hele dagen lang arbeider du for å kontrollere kroppen i forbindelse med hva som skal gjøres og hva som forventes. Selvsagt blir du sliten. Og har behov for å bevege deg. Eller bare hvile. Eller få muligheter til en bedre arbeidsstilling. Du strever med å tilpasse deg forventninger og krav. Det koster ikke bare energi og krefter, men også det å måtte motta irettesettelser. For noe du ikke kan kontrollere, ikke har villet og ikke vet hva er.

Grunnen til alt dette kan være refleksive bevegelser, som trigger. Her forteller jeg om en av de refleksene, bevegelsesmønsteret som utløses og om konsekvenser av en fortsatt aktiv refleks.
 
Denne refleksen heter ASYMMETRISK TONISK NAKKEREFLEKS og hjelper oss i en kort periode, både før og etter at vi er født. Den hjelper oss å overleve den første tiden etter fødselen og den hjelper oss på andre måter. Etter at den har gjort den nytte den skal, skal den via hemming og integrering, bringes til en slags sovende tilstand. Dersom det ikke skjer og den fortsatt er mer eller mindre aktiv kan den i ulik grad skape en hel del trøbbel. Vi har flere av disse tidlige refleksene. De kalles primitive reflekser og er også kjent som våre spedbarnsreflekser. 

Hvis vi vet hva ordene betyr og hvilke bevegelser som utløses, så er det lettere å huske navnet på denne refleksen. For det første forteller ordet refleks at det er en ubevisst og dermed ufrivillig handling som utløses. Ordet tonus forteller at den har med muskeltonus/muskelspenning og derved med kroppsholdning å gjøre. Dette gjelder opparbeidelsen av vår kropps grunnspenning, slik at vi etter hvert får en automatisk grunnleggende stabilitet i kroppen, i ulike stillinger. Stillinger som det å holde hodet rett opp, eller det å kunne sitte uten at vi merker hvordan vi får det til. Denne refleksen, sammen med andre reflekser, er med på dette arbeidet. 

DET ER EN HODE/NAKKEVRIDNING, SOM UTLØSER REFLEKSEN. Idet barnet vrir hodet mot venstre, strekkes venstre arm ut, samtidig som venstre bein strekkes. Armen og benet på høyre side bøyes, og det er heri vi finner asymmetrien, dvs ulike bevegelser på hver side av en tenkt loddrett midtlinje i kroppen. Det lett å forstå hvorfor den i USA kalles for ”The fence reflex”. 

Under graviditeten, etter ca fire måneder, oppleves noe som gjerne tolkes som et spark fra fosteret i magen. Det er ofte den første riktig tydelige bevegelsen som vi legger merke til. ATNR, er nå utviklet og setter på sin måte i gang bevegelser slik at fosteret kan tilpasse seg morens bevegelser og gjøre det bekvemt for seg.  

I det barnet skal fødes kan denne refleksen også hjelpe til for å få til rotasjonen nedover fødselskanalen. Etter at barnet vel er født utløses refleksen gjerne da barnet plasseres på magen og derfor må snu hodet til siden for å kunne puste. ATNR støtter altså opp om ulike bevegelser på hver side av kroppen og den gir også barnet muligheter for å trene på øye-hånd koordinasjon. 

Av forklarlige grunner er det visuelle systemet meget umodent ved fødselen. Barnet kan kun fokusere på en avstand av ca 12 til 17 cm og ser allikevel ikke detaljer klart, helst bare omrisset. Ved hjelp av bevegelse påbegynnes en bratt læringskurve for vår synsfunksjon. Ved at ATNR sikrer at barnets arm strekkes ut idet barnet snur hodet, og øynene samtidig beveger seg i samme retning som hodet og med armen, blir barnets syn stimulert fra nært – da hodet er i mitten og hendene er rett over ansiktet – til ”armlengdes avstand” og tilbake igjen. 

Etter hvert som nakkemuskulaturen blir sterkere og både hodekontroll og synsfunksjon blir bedre og hjernebarken utvikles, vil ATNR reduseres. Når barnet vil undersøke ting ved å suge på dem, eller suge på tommelen, vil det kun lykkes dersom det har tatt tak i det med munnen da hodet er i midtstilling. Det å fortsette sugingen av det som fremdeles holdes fast i hånden også da hodet vrides antas være med på å understøtte hemmingen av ATNR. (Sally Goddard Blythe, Attention, Balance and Coordination, 2009) Normalt er ATNR bragt til stillhet etter avsluttet arbeid, ved ca fire til seks måneders alder. Men den sover bare, integrert i vårt øvrige bevegelsesmønster, og kan av ulike grunner våkne opp igjen.

DERSOM ATNR FORSETTER Å VÆRE MER ELLER MINDRE AKTIV og det kan være mange grunner til det, vil den fortsatte motoriske utviklingen i ulik grad bli hindret. Barnet får det ikke til eller får det ikke godt nok til for eksempel når det gjelder; å rulle rundt fra mage til rygg og omvendt, å åle seg frem, å krabbe, å spise med skje, å krysse midtlinjen, å holde balansen også når hodet snus, å bruke kroppens begge sider på en koordinert måte. Bevegelsene, som blir styrt av hvordan hodet snus, hindrer. 

Tenk selv på hva som kan skje. Barnet står med et brett med mat på, snur hodet og … ja, armen strekkes ut, men hva skjer med den andre sidens arm og ben? Lesing og skriving påvirkes ved at øynene har problemer med å følge en linje fra venstre –over midtlinjen- og til høyre, liksom høyrehånd har vansker med å krysse kroppens midtlinje for å skrive på venstre side av arket. Og barnet prøver å løse det på ulike måter.

Vi kan ikke forestille oss hvor mye barnet må jobbe for å motvirke de refleksive bevegelsene, hva som faktisk kan skje og hvor mange misforståelser som kan oppstå. Dessverre kan det godt hende at barnet må arbeide for å kontrollere mange slike reflekser. Barnet vet det heller ikke - det har jo alltid vært slik-. 

SÅ DET VI OBSERVERER OG BESKRIVER SOM klossete, klønete, bråkete eller tafatt, er her avhengig av denne refleksen, muskelarbeide mot refleksen, utprøving av ulike løsninger og mangelfull utvikling av posturale reflekser. De som skal lette automatiseringen av bevegelser og andre funksjoner som balanse og synsfunksjon. Alt er deler av et hele. 

Tenk deg hva som kan skje i ulike situasjoner og hvordan du må arbeide mot refleksen for å få det til.

SPISE- Spisesituasjoner vil kunne by på problemer der du skal koordinere bruken av kniv og gaffel. Det å snu hodet henimot sidemannen eller strekke deg etter noe kan gi uante konsekvenser. 

BALL- Også det å kaste ball mot et bestemt mål kan være vanskelig. Balansen er usikker og avhengig av at du ser rett frem. Så fort du snur hodet vil armen rykke til og den andre sidens arm og ben opplever trekkinger for å skulle bøyes. 

SYKLE - Det å lære seg å sykle kan være en stor utfordring. Tenk deg, når du sykler og det skjer noe, du snur hodet for å se og armen rykker til og vil strekkes. Den andre armen vil bøyes. Og hva med bena. Også mister du balansen. På Folke Bernadottehjemmet kalte de det som fortsatte å påvirke deg etter at du var blitt voksen, for; arr.  Og de fortalte om en hendelse der en traktor ble kjørt i grøften. 

I GELEDD PÅ GANGEN - Utenfor klasserommet, hvor en kamerat lengre bak roper på deg. Hva skjer med armen da du snur hodet for å se hvem som ropte? Og ditt ben? Din balanse påvirkes. Balansen er trygg så lenge hodet holdes rett frem. Du vet ikke hvorfor dette skjer, men blir irettesatt som om du har slått til noen, dyttet til og/eller opptrådt “bråkete”, med vilje. 

SKRIVING VED PULTEN - Tenk deg, du endrer sittestilling og snur arket 90 grader, slik at du kan skrive bortover og med armen så strak som mulig. Fordi hånden gjerne vil åpnes, må du også holde blyanten veldig hardt. Du trykker så hardt at blyantspissen går av. Du dytter stolen bort fra pulten eller luter deg bakover slik at du kan skrive med strak arm. Utviklingen av skriving, som en automatisk prosess, der du kan skrive og tenke gjennom innholdet samtidig, er vanskelig. Detsamme gjelder lesing.

Dette og mye mer av dette er viktig lærdom for foreldre, barnehagelærere og skolelærere. Kunnskapen om hva som kan feile, hvilke konsekvenser det kan ha, hvordan det kan oppdages og hva som kan gjøres eksisterer i dag. Dette må vi vite for å forstå hva som foregår, for å kunne forebygge, og for å kunne hjelpe på best mulig måte det enkelte barnet som sliter, uten å forstå hvorfor. 

Og slik som jeg har det har vel alle andre det. Men hvorfor klarer ikke jeg å sitte stille når alle andre klarer det? Eller å skrive.