Da Elise på åtte år fortalte hvordan hun opplevde det der med å høre, sa hun:
"Det er sånn at lyden hopper frem og tilbake mellom ørene, som en loppe. Noen hopp er høye og tar lang tid og noen er lave og går fortere. Lyden flytter seg mellom ørene med ujevne mellomrom."
DETTE HANDLER OM barnet hvis hørsel du oppfatter som normal, om barnet du kanskje lurer litt på om det er noe som ikke stemmer eller om det bare er barnet som "ikke vil høre" eller du har andre forklaringer på det du opplever eller om barnet du til og med får vite, etter en hørselmåling, at "Joda, ditt barns hørsel er helt normal." Og det handler om barnet som har små eller store vansker med lesing og skriving, barnet som kan være litt bråkete og lage høye lyder, barnet som trekker seg bort fra mye lyd og støyende friminutter, ...
HVORFOR BARNET, SOM HAR AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER (et annet ord for lyttevansker) - noe vi altså nødvendigvis hverken er oppmerksom på eller vet om - blir sliten og trøtt og derfor ikke har nok overskudd til både å bearbeide, forstå og huske innholdet av "rotete" beskjeder, spørsmål eller informasjon, burde være lett å forstå dersom vi vet hur det fungerer. Barnet blir betydelig mer sliten av det å lytte - det er et intenst arbeid som foregår - enn det vi kan forstå og barnet vet ikke selv hvorfor det er slik. Eller at andre hører på en annen måte. Andre utfordringer i løpet av en skoledag takles kanskje derfor heller ikke med den største selvfølgelighet. Både for barnet, foreldrene og søsken vil det være en lettelse å få en forklaring på hvordan det egentlig henger sammen og at det fins behandling som kan hjelpe, i tillegg til mange andre tiltak. Bare det å forstå er en uhyre viktig del og gjør at hele ens innstilling endres og at man også selv kommer på løsninger som hjelper i hverdagen.
Se mer nedenfor under forklaringer og under utredning og tiltak.
Men først må det hele undersøkes grundig. En vanlig hørselstest, rentoneaudiometri, med tradisjonell tolkning er ikke tilstrekkelig. Vurderingen kan lett bli den at barnets hørsel, etter vedtatte normer, er normal, noe som derved hindrer ytterligere og ev. nødvendige undersøkelser.
Det som defineres som "normal" hørsel er at barnet ved en hørselmåling klarer å høre rentonelyder med 20 dB´s styrke på de fleste frekvensene. Det er ikke uvanlig at man ved målingen kun sjekker hvorvidt barnet klarer å oppfatte lyder på denne styrken. Hvis kun dette måles vet man imidlertid nesten ingenting om hvordan barnet faktisk hører eller hvordan dets lytteevne er. Det man vet, og det er selvsagt viktig, er hvorvidt barnet klarer å høre rentonelydene med 20 dB´s styrke eller ikke, og hvilken lydstyrke som må til for at barnet i det hele tatt skal oppfatte lyden. Det er nemlig ikke sikkert at vi på forhånd kan vite at barnets hørsel, slik vi oppfatter den, også kan være dårligere enn det som defineres som "normalt". Eller at den en altfor "god". (Det går an å høre for bra og det er også forstyrrende og vanskelig.)
Dersom man ved hørselmålingen sjekker hva som er barnets terskelverdier dvs. på hvilke frekvenser vi finner de svakeste rentonelydene, som barnet kan oppfatte, så kan vi fortelle betydelig mer om barnets lytteevne. Dessverre er det altfor mange som tester hørselen som ikke kan fortelle om dette og det som formidles (hvis resultatet ikke viser til lettere nedsatt hørsel eller mer) er kun at "hørselen er normal", og det trenger den altså på ingen måte å være slik vi vanligvis tenker at normal hørsel eller lytteevne må være.
Og hva betyr egentlig: ”DJE KA KAN VAGA TEGNEDE.” Det var slik setningen ble hørt og gjentatt for meg av en elev i femte klasse, en elev som hadde lært å gjette seg fram så godt at mange ikke tenkte på at "noe" med hørsel/lytting kunne være en del av forklaringen på atferden og andre vansker. Eleven hadde også "skjulte" samsynsvansker. På skolen spekulerte man hellre om andre diagnoser.
PERSEPSJON = SANSNING OG IDENTIFISERING (koding)
VANSKER SOM HAR MED LYTTING - AUDITIV PERSEPSJON - Å GJØRE,
er noe vi er blitt gjort oppmerksom på via forskningen til Alfred A. Tomatis og til Christian Volf for snart seksti år siden - dvs. både hvordan vi sanser (spesielt språklydene) og hvordan vi oppfatter det vi sanser. Vi må mao klare å diskriminere, identifisere, lokalisere og organisere; ha lært oss å gjenkjenne likheter og forskjeller mellom lyder, rekkefølgen av dem, kunne filtrere ut unødvendig lyd, gjenkjenne lyder under diffuse forhold, gjenkjenne nyanser i et lydbilde, oppfatte ord som enkeltenheter og i riktig rekkefølge.
De lydene som formidles og oversettes via sneglehuset er, ifølge Alfred Tomatis, ansvarlig for omtrent 30 prosent av de elektromagnetiske impulsene vi trenger for å holde oss våkne. Ifølge densamme Tomatis er vestibularsystemet/likevektsystemet ansvarlig for omtrent 60 prosent av hjernens elektriske opplading. Hver gang vi beveger kroppen lades hjernen opp. Vær oppmerksom på dette, dersom barnet har vansker relatert til auditiv persepsjon og/eller balanse, og også relatert til barn som trenger å bevege seg, ev. er "bråkete og støyete". Alt henger sammen.
Dersom vi skal kunne mestre lytting trenger vi meget god eller helst "akkurat passe" god hørsel på alle frekvensene, og spesielt på frekvensene fra 1000 Hz til 8000 Hz. Dersom barnet ikke hører rentonelyder med en bestemt ideell lydstyrke (målt i deciBell) eller hører langt "bedre", er barnets terskelverdier enten for lave eller for høye sammenlignet med ideelle verdier.
Om ideelle terskelverdier, se vedlegg her.
Det å høre altfor mye eller altfor "bra" , å være særlig sensitiv overfor lyd, skaper store vansker som dessverre altfor få er oppmerksomme på. Liksom det å være for lite sensitiv på noen lyder, som derved også kan forvanskes (e blir i blir y) eller “ikke er der i det hele tatt” også skaper vansker. Dersom barnet har uklar -eller venstredominans kan dette føre til spesifikke lytte-, tale-, språk- og staveproblemer. Se ovenfor hva Elise fortalte, og hvordan femteklassingen oppfattet et utsagn.
Å sortere, identifisere og plassere lydene enkeltvis og korrekt i talespråket er krevende, spesielt hvis noen bestemte lyder ikke oppfattes, eller hvis lydene faktisk kommer frem til språksenteret til ulik tid og derfor i feil rekkefølge i utgangspunktet "de hopper som lopper ..." eller hvis hørselen er mer sensitiv på bassfrekvensene (støy) enn på diskantfrekvensene (tale).
Og HJERNEN TRENGER ENERGI, mens høyfrekvente lyder gir energi til hjernen, tapper lavfrekvente lyder hjernen for energi. For generell stimulering av lytteevnen anbefales klassisk musikk, gjerne Mozart med et vidt spekter av overtoner, og gregoriansk musikk og tom ABBA.
KJENNETEGN
VANSKENE KAN VISE SEG VED BOKSTAV -OG LYDINNLÆRINGEN, ELLER FØR DET,
ved at barnet gjerne trekker seg bort fra situasjoner med mye lyd, at barnet har vansker med å uttale språklydene korrekt eller at språkutviklingen generelt er forsinket. Det kan være vanskelig å huske bokstav-navn og hvilke språklyder de forskjellige bokstavene er symbol på. Ved lesingen strever barnet med å lese enkelte ord, leser feil språklyd, leser med monoton stemme, leser sakte og vil helst ikke lese høyt. Ved skrivingen kan det kreve mye arbeid bare det å skrive enkeltord korrekt. Ordene forenkles, bokstaver og ord mangler eller kommer i feil rekkefølge. Snarlike lyder blandes sammen, /e,i,y,d,t,g,k,v,f,p,b/ og kan lede til misforståelser, og behov for at utsagn må gjentas.
Barnet som hummer, synger mye for seg selv eller lager mange andre lyder ev. også "bråker" med høye lyder, kan gjøre det, for å oppnå den lydstimulans hun eller han trenger så sårt for å holde seg våken eller klare å være oppmerksom.
Kanskje barnet ikke vil være så mye sammen med andre barn, fordi det er vanskelig å oppfatte korrekt og/eller hun opplever rare eller forlegne reaksjoner på sine svar. At svaret er feil på en eller annen måte. Det kan være vanskelig å oppfatte flere beskjeder etter hverandre, barnet distraheres lett av andre lyder, samtidig som beskjedene, ordenes og/eller lydenes rekkefølge er rotete, og det blir følgelig vanskelig å konsentrere seg om den ene instruksjonen eller forklaringen.
Spørsmål misforstås og besvares helt feil eller bare litt "på siden". Fordi barnet må arbeide for å ordne opp i et "rotete spørsmål" eller en "rotete beskjed"kan det ta tid før svaret kommer eller at beskjeden oppfattes. Barnet kan derfor lett oppfattes som tregt, eller trassig eller man har andre forklaringer, mens barnet egentlig jobber meget intenst eller bare har måttet å ta seg "pause".
Barnet kan være overfølsom ved enkelte lyder. Barnet trekker seg bort fra steder med mye lyd, friminuttene kan være en plage. Bare lydene fra skrap med stoler, pakking av ransler etc. kan lett overdøve eller forvanske det læreren sier.
Barnet blir sliten og trett, gjesper kanskje ofte og får behov for bevegelse. Nettopp for å få ladet opp hjernen. En skoledag er slitsom, med støy og mye som skal lyttes til og barnet finner egne strategier (ubevisst) for å få hvile, kanskje bare ved å stenge alle lyder ute ved å "ikke høre", være i sin egen verden.
Ved å klikke på ordene nedenfor finner du en side med beskrivelser av ulike kjennetegn, som kan relateres til AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER.
KJENNETEGN – AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER
Bak navnet AUDITIVE PROSESSERINGSVANSKER ( auditory processing difficulties - APD) finner vi desamme problemene, som er beskrevet ovenfor som altså er å finne hos mange barn, også de barn som har/antas å ha lærevansker, lese-og skrivevansker og/eller atferdsvansker. Hva som kreves for å "bruke" diagnosen -APD, er det faglig uenighet om. Ordene auditive persepsjonsvansker og auditive prosesseringsvansker brukes mye om hverandre. Det vesentligste er imidlertid at barnet utredes på beste måte med de verktøyene vi har.
HVORFOR KAN AUDITIV PERSEPSJON - det å oppfatte det som sies - være så vanskelig. Det fins mange forklaringer på det, og det er ikke alltid vi kan vite presis. Når vi ser på alt som skal klaffe på lydens reise fra det ytre øret til mottakersentralene i hjernen er det egentlig et under at det fungerer. Se under HØRSEL.
HER ER NOEN FORKLARINGER: Ved å se på forklaringene nedenfor forstår vi at det ikke er barnets prosessering, men språklydenes egen vei frem til språksentrum og at det derved er den rekkefølge de skaper, som oppfattes og gjengis av barnet, samt at språklydene forvanskes (f.eks. e blir til i, i blir til y) avhengig av hvorvidt hele lydpakken i hver språklyd oppfattes, noen ganger forstyrrer vanlig støy og noen ganger oppfattes enkelte språklyder ikke i det hele tatt.
ØREBETENNELSER KAN MEDFØRE NEDSATT HØRSEL I KORTERE eller lengre perioder, liksom også veske i mellomøret gjør det. Dersom barnet, i lengre periode og/eller gjentatte ganger, har hatt nedsatt hørsel i alderen 0 til 3 år, er det en betydelig risikofaktor for mulighetene til å mestre såvel auditiv bearbeidelse av språk, som lesing og skriving. Derfor er det også viktig å være oppmerksom etter disse periodene, for å sikre at barnet ikke fortsatt har nedsatt hørsel og derved hindres i å motta lydsstimuleringen (tale, musikk mm) korrekt, over lengre tid enn vi aner.
AKKURAT SOM MED ØYNENE, PRIORITERES ETTERHVERT ET AV ØRENE. Lydene hørt av det høyre øret sendes direkte til hovedspråksenteret i venstre hjernehalvdel og derfor skal det høyre øret helst være det dominante. Slik er det ikke alltid. Konsekvensen er at barnet må bruke mye energi for å høre korrekt det som blir sagt.
-UKLAR DOMINANS VIL FØRE TIL AT DET BLIR VANSKELIGERE å oppfatte de ulike lydene og deres rekkefølge, der deler av lyd og ord kan nå frem til språksenteret ulikt og i feil rekkefølge. Dette skyldes at hjernen ikke har bestemt seg for hvilket øre som skal motta lydene, så det skjer litt hipp som happ. En del av lydene sendes altså omveien via venstre hjernehalvdel. Tidsforskyvningen i lydenes toner og lydrekkens enkeltdeler gjør det vanskelig å oppfatte korrekt det som blir sagt. Ordet elefant kan f.eks. oppfattes som efantel. Se også beskrivelsen til Elise, øverst.
-VENSTREDOMINANS BETYR AT IMPULSENE FRA VENSTRE ØRE TAR OMVEIEN gjennom høyre hjernehalvdel, og bruker derfor ca. 15 tusendels sekund lengre tid. Dette vil i ulik grad gi problemer med å å skille de skiftende lydene, oppfatte lengre hele setninger og en rekke av verbale instruksjoner etc. korrekt. Barnet holder fremdeles på å kode den første, eller de to første beskjedene, når den tredje gis. Dette kan få omgivelsen til å trekke en helt feil konklusjon om barnet som jobber iherdig.
VESTIBULÆR/LIKEVEKTSYSTEMET ER OGSÅ ET FILTRERINGSTED FOR LYD. Ørets oppgave er ikke kun å fange opp vibrasjonsbølgene som lyd og så sende det videre, men er også et samlende organ for stimuli som har ansvar for å koordinere labyrintens likevektsystem. Se under Vansker: Vansker med balanse, og under Nevrofysiologisk psykologi: Balanse.
LYDSTYRKEN SOM TRENGS FOR Å OPPFATTE DE ENKELTE SPRÅKLYDENE. Terskelverdiene i et audiogram viser den laveste lydstyrken (målt i dB) som barnet klarer å oppfatte en rentonelyd på, på hhv frekvensene 125, 250, 500, 750 og 1000 Hz, 1500, 2000, 3000, 4000, 5000, 6000 og 8000 Hz. Ved å sammenligne med Tomatis ideelle hørselskurve for det norske språket vil vi kunne vurdere hvorvidt resultatet i utgangspunktet skulle kunne strekke til for uhindret lytting. Vi må imidlertid også finne frem til hvilket øre som er dominant og vi må teste barnets lytteevne når det gjelder språklydene. Det gjøres med et dikotisk lyttetest.
Se DYSLEKSI, PROSESSERINGSVANSKER, SENSITIVITET, BALANSE, REFLEKSER; FEAR PARALYSIS REFLEKSEN, MORO, TLR, ATNR
MULIGHETER
UTREDNING OG TILTAK
DET ER VIKTIG Å TESTE TERSKELVERDIER (rentonelyder), HØRSELDOMINANS og DIKOTISK LYTTING (språklyder). Språktester av forskjellig slag er viktig. Anamnese mht generell utvikling, sykdommer, interesser osv. samt beskrivelser av barnet i skolen, i andre sosiale situasjoner mm. Se også spørreskjemaet som hører til denne nettsiden.
HØRSEL KAN MÅLES BÅDE VIA LUFTLEDNING OG BENLEDNING. Vi måler hørselen med et audiometer, hvis resultat (terskelverdier) kan fortelle hvilken lydstyrke hvert øre trenger for å oppfatte rentonelyder innenfor frekvensintervallet 125 - 8000 Hz. Det blir gjerne hevdet at vi hører bra nok, dvs kan lytte uhindret og korrekt, dersom vi jevnt over kan høre rentonelydene på en lydstyrke av 20 desiBell og bedre. Dette er imidlertid ikke riktig. Vår hørsel må være langt bedre, og "akkurat passe" for hver frekvens/frekvensområde. Den ideelle lydstyrken, for optimal hørsel relatert til hvilket språk vi snakker, er hentet fra forskningen til A. A Tomatis.
DOMINANS kan vi finne gjennom binevral rentoneaudiometri, der vi dels registrerer med hvilket øre den som testes tror seg høre aktuell lyd, dels finne frem til binevrale terskelverdier. Denne formen for "dikotisk audiometri" suppleres gjerne av andre former for dikotisk lytting, som at vi lytter til og gjengir stavelser bestående av to eller tre språklyder under ulike standardiserte forhold.
I KLASSEROMMET
Etter først å ha blitt oppmerksom på og forstått hva dette er, at og hvordan det fungerer som en hindring for barnet, er det vesentlig å finne frem til tiltak på ulike nivåer. Vi er også blitt gitt muligheter for en passende og ikke minst en mer anerkjennende tilnærming til barnet som strever. Husk at du kan spørre barnet om hvordan det har det og om hva som kan hjelpe. Noen syns det er greit å sitte langt bak fordi de da får med seg hva som skjer, ser hva klassekameratene gjør.
Det skal ikke mer til enn skraping av stoler og roting i ransler for at det ikke lar seg gjøre å oppfatte hva læreren sier. Eller barnet bare må "hvile", ved å ikke "høre". Eller alt er bare rotete.
Godt lydmiljø er en selvsagt forutsetning, lyddempende tiltak for god akustikk – lydbildet i rommet, klar tale og tilpasset taletempo, gjenta det som sies, sikre deg at barnet har forstått, gjøre barnet oppmerksom på at du skal si noe, notat med innhold i timen, ordlister, forberedelser ved forandringer, på forhånd bli introdusert om det som skal læres, arbeid i mindre grupper, vær tydelig på det som det snakkes om, mimikk og kroppsspråk og ikke minst "tossor" på stolben, mm. Dette er til fordel for alle elever. Fortelle om vansken, slik at sosiale situasjoner kan bli lettere. Lydforsterkningssystem. Mikrofoner. Aktiviteter som oppmuntrer til og støtter stemmebruk; tale, sang og rytme.
BEHANDLING
NEVROFEEDBACK for trening på hjerneområder som har betydning for språkformulering (Broca) og språkforståelse (Wernicke). www.senterbl.no
FAST FOR WORD er en nettbasert trening av grunnleggende tale- og språkferdigheter. www.senterbl.no
LYDTERAPI OG FORBEDRING AV DEN AUDITIVE PERSEPSJONEN
Kjeld V Johansen www.dyslexia-lab.dk Basert på barnets terskelverdier lages en CD med spesialkomponert musikk. Musikken skal stimulere hørselapparatet slik at det etter hvert oppnår en optimal funksjon. På CD´n er det seks spor der hvert spor varer i ti minutter. Et spor for hver dag i en seksdagers treningsuke. Etter på denne måten å ha lyttet på musikken i to måneder, sjekkes hørselen igjen. Ny CD lages med musikk som tilpasses den endrede hørselskurven. Etter ca et til et og et halvt år på denne måten, tilsier erfaringen, skal lytteevnen være endret til et optimalt eller bedre nivå. Behandlingen gjelder både både hypo- og hypersensitivitet og bedrer den fonologiske prosesseringen. www.senterbl.no i Oslo www.motorikksenteret.no og www.slib.no i Trondheim.
Det profesjonelt utarbeidede stimuleringsprogrammet viser til gode resultater når det gjelder å rette opp lytte-evnen. Programmet er utarbeidet av Kjeld V Johansen MSc (psykolog), PhD - ved Baltic Dyslexia Research Laboratory på Bornholm. Navnet på metoden jeg sikter til er både IHSAS – Individualisert Hemisfærisk Spesifikk Auditiv Stimulering og JIAS - Johansens Individualiserte Auditive Stimulering. (Kjært barn har mange navn.)
Alfred A. Tomatis Etter utredning lytter du til musikk som lages der og da, i samtid. Treningen gjennomføres over 60 timer, oppdelt i tre perioder på 20 timer. Det er 3 – 6 ukers pause mellom hver periode. Hver enkelttrening er 2 timer. Resultatet følges kontinuerlig opp og videre trening tilpasses de endrede forutsetningene. Behandlingen gjelder både både hypo- og hypersensitivitet og gjør på denne måten den fonologiske prosesseringen bedre. www.oslolyttesenter.no
Tomatismetoden bygger på forskningen til Dr.Tomatis - en fransk øre-nese-hals lege - og bruker avansert lydstimulering, basert på Mozarts musikk, gregoriansk musikk og din egen stemme. Metoden, trener hørselsorganet med hjelp av patentert elektronisk utstyr og kan vise til mange gode resultater når det gjelder bedring av lytte-evnen mm.
«Stemmen inneholder kun de lydene som øret kan oppfatte.» Alfred A. Tomatis 1920-2001
Eller sagt med andre ord: "Lyder vi ikke hører kan vi heller ikke lage."