”For children with poor balance, movement is food for the brain.”  

Reflexes, learning and behavior, Sally Goddard Blythe, 2002, p. 105

Hun er så vimsete.  ...

BALANSE ER I SEG SELV IKKE MEDFØDT, MEN NOE VI MÅ LÆRE. 

BALANSE har ingen ”egen” sansefornemmelse. Det er først når den ikke er god nok at vi blir oppmerksom på den, som da den blir overstimulert eller at sansene ikke samarbeider som de skal, at vi blir ”bil”syke,  kvalme, opplever svimmelhet/ørhet, at omgivelsene beveger seg, at vi blir usikre på hvor vi er, spesielt i store rom og på åpne plasser. 

" ... Jag gikk vilse i klätterställningen, osäker och förvirrad, visste inte åt vilket håll jag var på väg. Från mig hördes inga glada skratt när jag irrade omkring i denna fruktans labyrint. ... Jag satte mig i en gunga og såg fram emot en underbar flygtur. När de andra under glada rop gav mig mera fart än jag klarade av, suddade hastigheten ut allt förnuft. Från mig hördes inga glada skratt, när jag klamrade mig fast vid hoppet om ett snart slut på min pina. ..."  fra Cecilia Rotschilds dikt "Fruktans lekplats", gjengitt i sin helhet i Jean Ayres bok "Sinnenas samspel hos barn"  s. 100

BALANSE ER  heller ingen sans i seg selv, men et samarbeid av flere sanser, og er avhengig av hvordan dette samarbeidet fungerer. Det må foregå en balansert og hensiktsmessig informasjon mellom velfungerende sanser. 

Gravitasjonsutrygghet ( J. Ayres) - dersom balansemekanismen ikke fungerer som det indre gyroskopet det skal, og overvåker og styrer andre systemer i kroppen, vil barnet mangle stabile og trygge sanseopplevelser om sin plass i tid og rom. Dersom et barn er gravitasjonsusikker vil det ikke klare å gjøre hensiktsmessige vurderinger om omgivelsene og heller ikke om seg selv. 

NB! BALANSE ER AVHENGIG AV et modent reflekssystem. En ufullstendig utvikling av de primitive og posturale refleksene kan ha en direkte negativ virkning på vestibulærsansen og på de andre sansene. Refleksstatus kan altså fortelle noe om vår balanseferdighet.

De primitive refleksene Moro, ATNR, TLR og STNR, er nært knyttet til vestibularsystemet. Dersom disse refleksene fremdeles er aktive kan noe så lite som en endring av hodets posisjon påvirke muskelspenningen i kroppen. Derved forstyrres balansesenteret og barnet blir usikker på hvor hun eller han er i rommet. Disse refleksenes utvikling er også av betydning for synsfunksjonens utvikling. 

DÅRLIG BALANSE kan medføre spesifikke problemer med dybdesyn, visuell prosessering, utholdenhet og mye svimmelhet. Det kan være vanskelig å finne frem langs en tekstlinje, å raskt refokusere (se fra avstand til nært og til avstand igjen, som ved avskrift fra tavlen) og å konsentrere seg.

STATISK og DYNAMISK BALANSE

Statisk balanse er evnen til å opprettholde en bestemt stilling. Dersom vi ikke har kontroll over den statiske balansen, må vi bevege oss mer eller vi må bruke andre kroppsdeler for å opprettholde en stabil stilling.  Dynamisk balanse er evnen til å opprettholde likevekt mens vi er i bevegelse. 

Til tross for at barnet ikke mestrer en stabil statisk balanse, kan hun eller han likevel klare å holde balansen i bevegelse. Dersom barnet er mye I bevegelse  - er meget aktiv - kan det det være en måte å kompensere for dårlig balanse på. Barnet kan også være flink i idrett, men kanskje helst i individuelle idretter. Å konsentrere seg om undervisning og samtidig skulle sitte i ro kan være vanskelig å få til, og konsekvensene av det kan vil lett forestille oss. Barnet kan også kompensere for dårlig balanse ved å bruke øynene til å fortelle dem hvor de befinner seg i rommet. Dette kan overbelaste synssystemet slik at det resulterer i synsmessig stress og vansker med å formidle/prosessere visuell informasjon.

KJENNETEGN

Sally Goddard (2005). p.59, Jean Ayres (1993) s. 102

Å  ALLTID VÆRE I BEVEGELSE, Å STÅ BREDBENT, Å STÅ LITT FOROVERBØYD, Å BRUKE HØY FART er måter barnet kan kompensere for dårlig balanse på. 

Dårlig balanse. Forsinkelse i utviklingen av hodekontroll, av det å sitte, krabbe og gå. Dårlig muskelspenning. Kvalme. Høydeskrekk. Bruker lang tid ved uvante bevegelser, som å sette seg inn i en bil eller å gå i ulendt terreng. Holder seg ofte i gelenderet i da trapper. Unngår å klatre. Tør ikke gå på et underlag, en bred stang eller plate, som er plassert litt ovenfor bakkenivå. (Barnet opplever gjerne at det er høyere opp enn det er.) Liker ikke/redd for husker, karuseller, rulletrapper og heis--- eller helt motsatt ingen som helst redsel for høyder mm. Barnet kan oppleve det som å miste balansen dersom det blir snurret rundt, ev også føle at det slynges fritt ut i rommet. Blir fort desorientert og svimmel, og har dårlig retningssans. Klossete.

Lesevansker og skrivevansker samt problemer med oppmerksomhet/utholdenhet kan være symptomer på at balansesystemet, med forbindelsene til sentra som kontrollerer øyebevegelser og koordinasjon, ikke fungerer som det skal. 

Vansker med å sitte stille; kan søke vestibulær stimulering ved å snurre rundt eller å vugge på stolen. Vansker med romoppfattning. Vansker med å organisere seg og oppførselen kan virke vimsete. Vansker med å finne ut av visse aktiviteter som "trekk" og "dytt". Tretthet.

Klarer ikke å mentalt rotere objekter i rommet eller endre prosedyrer, noe som kan påvirke mestringen av å lese av en analog klokke eller å forstå at multiplikasjon og divisjon er samme prosess, men omvendt.    

MULIGHETER

UTREDNING  

VURDERING AV NEUROMOTORISK MODENHET. For at vår balanse skal fungere, er den avhengig av et modent reflekssystem. En undersøkelse av balanse og av refleksstatus er særdeles viktig. Bare det å vite om problemet gir oss muligheter for en passende tilnærming til det hele. Og det er godt. For barn med dårlig balanse er det altså vesentlig å få anledning til å bevege seg. Og det fins dessuten spesielt gode øvelser å gjennomføre. Også i klasserommet.

For å oppnå balanse og for å kunne koordinere bevegelser, er den proprioseptive sansen sammen med vestibulærsansen/likevekt og berøringssansen nødvendige forutsetninger. 

Utredning av synsfunksjon og auditive persepsjonsvansker

Se NEUROMOTORISK UMODENHET, NEUROFYSIOLOGISK UTVIKLING, BALANSE, BERØRING og BEVEGELSE

TILTAK

Dersom resultatet av undersøkelsen om nevromotorisk modenhet viser til at flere reflekser er avvikende mm, bør barnet få individuelt tilrettelagte øvelser for hver dag og som følges opp og tilpasses annenhver måned. Tilrettelagte øvelser gjennomført gruppevis I barnehagen/på skolen, hver dag, etter en gjennomført screeningtest, er også et meget viktig tiltak.

GENERELT  

VESTIBULÆRSANSEN er som et slags gyroskop og svarer på sakte bevegelse. For å stimulere den slik at den fungerer, som den skal, er det fint å snurre sakte rundt -liggende, sittende, stående og like mange omdreininger hver vei - sakte bevegelser på trampoline, gynge i gyngestol, svinge i hengematte, huske, stupe kråke m.m  Å gå ut i, å være ute i naturen og bevege seg i ulendt terreng -også “off-road”- kan, som regel ikke overvurderes. Det gjelder både terrenget og naturlydene. (Men ta det rolig, barnets opplevelse er viktig.)

NB! Det er viktig å være oppmerksom på barnets opplevelse. Hvilke konsekvenser de ulike aktivitetene har for barnet, kan vi ikke vite på forhånd.

VESTIBULÆRSTIMULANS for å ”få hjernen i gang” ? Hos hyperaktive barn, som først har fått anledning til å snurre sakte rundt i 30 sekunder i hver retning, er det ved påfølgende aktivitet påvist en 30 minutters økning i oppmerksomhetsspenn. (Sally Goddard, 2005)  Hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt kan med andre ord være tegn på en umodenhet i vestibulær-/likevektssystemets funksjon.

I KLASSEROMMET 

Mulighet for varierte arbeidsstillinger (også ligge på gulvet og stå ved et høyt bord), muligheter for å sitte på en luftpute, pauser med bevegelsesmuligheter, bruk av engangsbøker, at oppgaver og svar får plass på samme ark, mulighet for muntlige svar heller en skriftlige, å slippe avskrift mm.    

Se også under BALANSE, REFLEKSER, NEVROMOTORISK UMODENHETog under TILTAK