Barna må lære grunnleggende begreper, og de læres best og grundigst - og er derfor også mulige å overføre til nye situasjoner - i henhold til Nyborgs begrepsundervisningsmodell. Denne undervisningsstrategien kan, og bør også, brukes for andre begreper. Husk at ord er symbol på begreper eller rettere sagt klassebegreper. Når vi (foreldre, lærere) har lært dette og kan det, har vi mulighet til å bruke det i spontane situasjoner, såvel som i de planlagte. Og det kan brukes fra barna er ganske små. Selvsagt.

Like gjerne som å si rund kan vi vel si rund form og presentere barnet for flere ting som har rund form. Men vi må selv først vite hva rund form er.

RIKTIG SKUFF ("ordning och reda")

Når det gjelder et grunnleggende begrep bruker vi overbegrepet, dvs. navnet på begrepssystemet det hører til: "Streken har vannrett stilling". Det er fordi du skal kunne lagre innholdet, her begrepet vannrett  "i riktig skuff".  Godt  ”merkete skuffer” i langtidsminnet, gjør at innholdet er lett å finne når det må brukes. Ordet har poengterer her at det gjelder en egenskap ved ”tingen”.  Det er veldig viktig at barnet får anledning til å gjøre så mange erfaringer som mulig. Samtidig som barnet fargelegger, gjør, tegner, finner, modellerer, lager, bruker etc er det viktig å bruke talespråket relatert til de aktuelle erfaringene.

NYBORGPEDAGOGIKKENS UNDERVISNINGSMODELL er en fortettet modell av hvordan læring foregår i virkeligheten, og med læring av adekvate talespråklige ferdigheter inkorporert. Modellen består av FIRE DELPROSESSER . Delprosessen analytisk koding er av helt grunnleggende karakter, og er inkludert i hver og en av de tre undervisnings- og læringsprosessene. Med dette som en klar forutsetning av tilhørighet, beskrives modellen som en TRE-TRINNSMODELL.  I den siste delprosessen får barnet vise at det mestrer både det å generalisere og klassifisere. Dette er en læringsituasjon som inneholder mestring på alle plan, og en undervisning som lett kan tilpasses barnets mestringsnivå.

Det er en modell, og med det uttrykte Nyborg at det er om å gjøre å bruke seg selv som underviser. Hovedsaken er at oppgaven er tilstrekkelig analysert og forberedelsene nøye gjennomtenkt, kjernemomentene er med, at du hele tiden kjenner barnets forutsetninger, at hver del mestres før neste blir påbegynt, og at du tilpasser undervisningen, inklusive "rosen" du gir; etter hva barnet er interessert i, liker, etc. Etter at alle de tre trinnene er vel gjennomført, er neste skritt å bruke det lærte så mye som mulig i den hensikt å oppnå automatisering. Densamme strategien kan brukes ved andre begreper. Dersom det ikke er lært for å kunne brukes eller at barnet ikke får nødvendig erfaring i bruken av sine nyervervede kunnskaper i ulike sammenhenger for overføring og mestring har vi ikke gjort jobben vår.

Uansett hva barnet skal lære og uansett hvilket trinn vi underviser på må vi alltid være bevisst på (og analysere) oppgavens innhold slik at vi på forhånd vet hvilke forutsetninger som må til, og ev. gjøre noe med det, dersom barnet skal kunne forstå. Hertil er de grunnleggende begrepene et meget anvendbart verktøy.

Se også  GRUNNLEGGENDE BEGREPSSYSTEMER  

Nederst på denne siden gis noen kortfattede eksempler i bruken av strategien, innen begynnerundervisning.

Begrepsundervisningsmodellen, kan brukes for alle begreper innenfor all undervisning på alle nivåer. Det er meget viktig at begreps-undervisningen ikke snevres inn til kun en undervisning om prototyper.                                                                                                    

Modellen består altså av fire delprosesser.  Begrepsundervisningsmodellen bygger på, og alle begrepslæringsoppgaver er like i; at grunnlaget for analytisk koding (som er en forutsetning for både å kunne abstrahere og styre oppmerksomheten), læres og er lært ved grunnleggende begrepssystemer tilknyttet talespråklige ferdigheter. Analytisk koding er også inkludert i hver og en av modellens øvrige delprosesser. 

Undervisningen innledes alltid med at barnet får vite hva det skal få lære om. Grunnlaget for analytisk koding kjenner du til. Oppgaveanalysen forteller deg hvilke begreper, som er nødvendige forutsetninger for barnet å ha lært, for å kunne forstå og for å kunne beherske oppgavene.

FØRSTE TRINN -selektiv assosiasjon,  par-assosiasjon - der et variert mangfold av begrepets enkeltmedlemmer presenteres, en om gangen.  Barnet oppfordres til å si navnet på begrepet og begrepssystemet, slik at erfaringen - også i samtidighet - inkluderer det språklige utsagnet: ”Den har rød farge.” samt bekreftelsen på at det er riktig.

Det kreves en viss grad av motoriske, talespråklige og sansemessige ferdigheter, men vær klar over at denne formen for undervisning også bygger opp under nettopp slike ferdigheter. Strategien gir muligheter for; å bygge opp det barnet skal lære i mestringsbare skritt, å gi klare tilbakemeldinger til barna underveis, og å sikre at barna har lært det som kreves før overgang til neste trinn. Kunnskap består både av viten og ferdigheter. I innlæringsfasen skal man konsentrere seg om det enkelte begrepet som det undervises i, men det hindrer ikke naturlig bruk av andre begreper. Språkets funksjon er å strukturere det hele og at måten lagringen av det lærte begrepet gjennomføres på, gjør det lettere å finne når vi trenger det.  

ANDRE TRINN  -selektiv diskriminasjon - der skal barnet finne den ene riktige blant flere. Dvs finne fellesegenskapen det gjelder og se bort fra andre egenskaper. Mangfoldige oppgaver og vanskeligere etter hvert, og igjen knyttet til talespråket, både hva gjelder valget og forklaringen om hvorfor. Barnet sammenligner de ulike objektene og finner frem til den ene riktige. "Ja, det er helt riktig. Hvorfor valgte du den?" " Fordi den har rød farge." "Bravo, helt korrekt svart." Her går det også an å gi oppgaver som går ut på å fjerne objekter som "ikke hører til", som ikke er begrepsmedlemmer fordi de mangler den delvise likheten, fellesegenskapen rød farge. Med ros, spørsmål og svar i henhold til det. Andre måter å gjøre det på er at barnet tar bort det som “ikke hører til” innen begrepet det gjelder.

TREDJE TRINN som består av to deler -selektiv generalisering og selektiv diskriminasjon - 

- Den første delen innebærer å finne ut av og fortelle hva alle tingene, som presenteres samtidig er like i. Finne fellesegenskapen, som er den delvise likheten – grunnlaget for klassifisering. "Hva er alle disse like i?"  "De er like i at de har ..."  "..."   dette gjøres flere ganger med ulike grupper hvis ulike medlemmer er like i at ...

-Den andre delen består av å, blant mange forskjellige ting finne frem til et bestemt utvalg ...  der alle i utvalget er like i at de har …   La barna velge og fortelle; "Disse er like i at de har rød farge."  ”Disse er like i at de har en del (eller flere deler) som har rød farge.”   Dette gjøres flere ganger, med "nye" samlinger av forskjellige ting der kun noen er like i at de har ...     

Etter at hvert begrep, via alle trinn, er lært, må det brukes og øves på, for å nå høy grad av automatisering.