Kort om det å se. (Basert på en samtale med Optiker Kolstad, Oslo)
Negativ og positiv bruk av synet.
Lesing er eksempel på negativ bruk av synet. Lesing bryter ned. Boksiden er helt flat, “full av symmetri”, ingen skygger mm. (Boksiden "er" slik uansett brillebruk eller ikke.) I tillegg skal øynene bevege seg i et bestemt og føyelig tempo relatert til bokstaver, ord og linjer mens man leser.
Andre miljøer inne og ute, spesielt ute i naturen, gir muligheter for positivt bruk av synet. Denne bruken stimuleres av ulike avstander, dybde, skygge, myke linjer, farger, bevegelser, mm.
Mao mens lesing bidrar til å bryte ned synsfunksjonen, bygger “ute i natur-seendet” den opp. Herav følger at når det foreslås pauser, skal pausene ikke brukes til lesing, skjermspill og liknende, men brukes til bevegelse (gjerne ute), strekke på seg, spesielle øvelser osv.
Turgåing i ulendt naturterreng er vesentlig stimulans for både syn, hørsel og motorikk.
Ved behov for briller: Det å alltid bruke brillene (som er laget for det) gir stimulans til, og bygger over tid opp, muskulaturen og nervesystemet.
Å ”gå ute” og å “gå ute med briller på” er regelrett synstrening.
Kort om prosesseringsvansker.
Prosessering handler om å motta og bearbeide informasjon. Prosesseringsvansker kan for eksempel vise seg ved at muntlige beskjeder som gis raskt etter hverandre, gjerne må gjentas. Dette behøver ikke å ha med konsentrasjon eller manglende kunnskap å gjøre, men at beskjeden oppfattes ”rotete” og at neste beskjed influerer på oppryddingen av den første. Liksom ved lesing, der bokstaver, ord og tall kan oppleves å bli uklare, flytte seg, forsvinne eller endres. Slik kan det bli vanskelig å oppfatte hva som blir sagt og hva som står skrevet. Hver prosedyre er anstrengende, meget konsentrasjonskrevende og tar tid.
Dersom du alltid har hatt det slik, kan det være vanskelig å skjønne hva problemene består i og hvorfor du kanskje mislykkes der andre får det til. Og hvorfor du ev. blir så mye fortere sliten. Dersom det ikke tas hensyn til dette, kan det ikke bare føre til manglende opplevelse av mestring, men også til andre sekundære vansker. Til slutt kan det medføre at du bare gir opp.
Dette er noe man bør være oppmerksom på i sammenheng med instruksjoner, lengre forklaringer ved tavlen etc. Å lage små, naturlige pauser i en ordstrøm kan være til hjelp, men man bør også sjekke at det som er sagt blir oppfattet riktig.
Et godt lydbilde i hele klasserommet er viktig. Støy, også lite, kan medvirke til større vansker med å oppfatte korrekt det som blir sagt. Dette gjelder også ute i det fri.
Med tanke på prosesseringsvansker relatert til synsfunksjon, bør det som er skrevet på tavlen stå en stund før det viskes ut.
Se for øvrig også nedenfor.
NB! Dette er skrevet mens bøker fortsatt var i bruk i undervisningen. Jeg anbefaler på det sterkeste at bøker fortsatt må brukes i undervisningen.
FORSLAG TIL TILTAK OG HJELPEMIDLER tenkt som et utgangspunkt for vurdering og utprøving av hva som kan fungere.
- GODT LYDMILJØ - PEDAGOGISK TILRETTELEGGING - TILPASSEDE HJELPEMIDLER -
Pult med skråstilt bordplate. (Gjør sitte- og nærarbeidsstilling lettere.)
Spesiell luftpute å sitte på. (Gir bevegelsesmuligheter i stillesittende økter.)
Klar og forutsigbar undervisningsstruktur.
Muligheter for ulike og varierte arbeidsstillinger.
Anledning til pauser.
Ekstra tid ved alle oppgaver.
Det er vesentlig at man vurderer hele lydbildet i klasserommet.
Klar og tydelig informasjon er viktig. Støy, også lite, kan medvirke til større vansker, for å kunne oppfatte korrekt, enn det man aner.
At i ulike situasjoner forsikre seg om at eleven har oppfattet/hørt riktig.
At lærer prioriterer hvilke deler av pensumstoffet som er viktigst og avgrenser det tydelig ev. ved avmerking i bøkene, ved spørsmål som skal kunne besvares eller man klargjør det gjennom konkrete mål om hva som skal læres innenfor ulike pensumdeler.
Det bør gis gode muligheter til muntlig fremstilling som et alternativ til skriftlig dokumentasjon.
Generelt er det meget vesentlig at eleven får anledning til å høre sin egen stemme gi riktige svar, si hele setninger, forklare hvordan ulike oppgaver løses etc. I all undervisning, der det er aktuelt, bør det oppmuntres og oppfordres til å gi muntlige svar, forklaringer etc. Gjerne, og det anbefales i grunn for mange elever, gjenta det som lærer eller annen elev har sagt.
12. Muntlig undervisning og tilgang til lærers ferdigskrevne notater.
I forbindelse med at læreren forbereder timene skriftlig, er det viktig å tenke på utformingen av dette arbeidet, slik at eleven/e innledningsvis kan få det som notat om timens innhold og vesentlige momenter, for derved kunne konsentrere seg om å lytte og forstå.
Dersom eleven skulle ønske det anbefales at eleven gis muligheter for å gi muntlige svar ved prøver og eksamener.
13. At oppgaver og utregninger, svar m.m kan utføres på samme ark/side.
14. Undervisning i TOUCH.
15. Lese- og skrivemateriell (ark, bøker, PC /Mac) bør være optimalt tilpasset: Skrift-størrelse, -type, -tykkelse og -tetthet, linjeavstand, linjelengde og kontrast/farge på tekst og bakgrunn. Utprøving bør gjøres over tid og i nært samarbeid med eleven.
16. Prøv å unngå følgende:
Uklar tekst, dårlig organisering av tekst, figurer og bilder.
Avskrift både fra tavle og bøker.
Krav til notatskriving ved muntlig undervisning.
Unødig press/stress, dette fordi vanskene krever mye energi/ muskel-kompensering og binder opp mye av elevens evne til oppmerksomhet og utholdenhet.
For en elev med lesevansker, synsfunksjonelle vansker og/eller nevromotorisk umodenhet vil avskrift fra tavlen være en tidkrevende og energitappende øvelse. Dersom dette brukes er det meget viktig at skriften er tydelig og at det får ”stå en stund” før det viskes ut.
17. Bærbar/stasjonær PC/Mac, stor dataskjerm
Det kan være meget viktig at eleven får anledning til å bruke PC/Mac innenfor undervisningen og at skrivearbeid, når det er hensiktsmessig, kan foregå på et mindre rom med få andre elever tilstede. Eleven bør prøve seg frem hva gjelder skjermbakgrunn, tekst -størrelse, -type, -tykkelse, linjeavstand og -lengde samt lære seg å bruke touch.
18. Lydbøker kan også være et egnet hjelpemiddel både når det gjelder skjønnlitteratur og skolepensum. Når det gjelder innlest pensumlitteratur, er det viktig at man lærer seg hvordan de er oppbygget med fakta, spørsmål og oppgaver.
Det er vesentlig at synsundersøkelse og ev. brillebehandling, hørselsundersøkelse og/eller vurdering av nevromotorisk modenhet og ev. behandling følges opp.
Om lesetrening (dette er også aktuelt ved lekselesing)
per se bør ikke vare mer enn ca 15 minutter, med leseøkter på ca 2-5 minutter og kort pause mellom hver økt, før det tas en lengre pause eller avsluttes. I hver pause kan eleven strekke på seg og med to eller tre hele setninger fortelle (andre/seg selv) om det han leste. Han eller hun kan også lese densamme korte teksten om igjen til den leses helt korrekt og med god intonasjon. (Repetert lesing) Etter hvert forlenges de korte leseøktene. Alt avhengig av ferdighet og alder.
Ortografisk strategi, om å kjenne igjen ord som ordbilder, via ordkort. Antallet ord vurderes etter ferdigheter og alder. Ordene skrives med trykkbokstaver på kort og i begynnelsen skal eleven lære disse ordene. Deretter vises kortene et om gangen og raskt. Eleven får altså kort tid for å lese ordet. Det er viktig at ordene er så ortografisk like som mulig slik at en unngår at eleven finner andre særtrekk til bruk i avkodingen. Her velger en også ord som har tilknytning til fag. Lærer/foresatte og elev kan ha hver sine kort og eleven må derfor også vurdere om læreren leser riktig eller ikke.
Når eleven arbeider og/eller leser og alt synes bra, må en ikke forledes til å tro at det betyr at det er lurt å be eleven gjøre litt til og litt til. Avslutt på topp. Ha hellre korte effektive arbeidsøkter enn for lange.
Gi akt på at femten effektive minutter kan være mer enn lenge nok.
Av skjønnlitteratur anbefales lydbøker. Gjerne med tilgang til boken, som kan være oppslått på sidene med korresponderende tekst. (Bøkene til Arne Berggren anbefales til egenlesing både pga innholdet og utformingen av teksten.)
Om rettskrivning
Jo mer eleven leser, korte perioder er bedre enn ingen, vil rettskrivningen kunne påvirkes positivt. Likevel er det viktig med kurs i rettskrivning.
Bevisstgjøring på lydene, deres rekkefølge og deres symbol i ord, er vesentlig. Lydanalysene kan foregå slik: Eleven sier hver lyd i ordet og for hver lyd legger han et lite hvitt kort, binders eller likn., tilsvarende ordets bokstavrekkefølge. I ord som inneholder lyder som / / ( som i ordet sjakk) legges kun et kort for lyden, men etterpå skal eleven fortelle hvilket grafem som står for den lyden. Liksom ved lyden kort vokal og antall konsonantbokstaver. Denne øvelsen kan legges inn i neste.
Det er viktig å konsentrere seg om en ting om gangen. Dersom eleven skal lære seg de ulike grafemene for / /-lyden er det om å gjøre å konsentrere seg om et symbol om gangen. Men han kan godt få en oversikt over alle de ulike symbolene som brukes i norsk for den lyden.
For eksempel kan eleven selv, i ordlisten, finne frem til 10 -12 ord som skrives med sj og som han skal lære seg. Jobb med disse ordene (diktat, setninger, fortellinger) til det ”sitter”. Han bør også lære hvordan lyden lages og kunne lage den. Ta det med ro, det er viktigere at dette ene mestres, enn at eleven samtidig trener på et konglomerat av symboler og at alt blir kaos. Deretter neste symbol på densamme lyden.
Når det gjelder rettskrivning - og mye annet - er det svært viktig at læreren klargjør sin bruk av ulike uttrykk. Uttrykket ”dobbel konsonant”, er ikke ensbetydende med to like konsonantbokstaver.
Andre ”VERKTØY”
JIAS
Tomatismetoden
Fast ForWord
Briller
Sansemotorikk, bevegelse, berøring, massasje
Turer i ulendt terreng (hørsel/syn/motorikk)
Viktige adresser:
www.inap.no
www.nyborgped.no
www.brageskolen.com
www.smartlearing.no (Lingdys, Lingright)
Bilde: Geoffrey Whiteway