Mestadels synes hjelpetiltak, som vedrører skolefaglige lærevansker, konsentreres om mer undervisning og mer trening når det gjelder lesing, skriving, rettskriving og regning. Dersom vanskene skyldes avvik i underliggende fysiske ferdigheter som støtter opp under de høyere nivåene av læring, vil ”mer av detsamme” ikke hjelpe.

Bevegelsesprogram eller motoriske treningsprogram for å forbedre de skolefaglige prestasjonene er ikke noe nytt. Andre program begynner imidlertid ofte på et utviklingsmessig sett høyere nivå, som ved åling og krabbing, enn det INPP-metoden gjør. Visse likheter med andre behandlingssystem, som for eksempel Sanseintegrasjon (SI) av Jean Ayres, betyr ikke at der ikke er forskjeller relatert til spesifikke og viktige faktorer. 

DET SOM UTMERKER INPP- metoden, er først og fremst at refleksprofilen  - som fremkommer i det grundige testmaterialet -  utgjør grunnlaget for vurderingen av et skreddersydd behandlingsprogram, den utviklingsmessige tilnærmingen av stimulering-integrering- inhibering, samt bruken av primitive og posturale reflekser som markører for umodenhet, som indikatorer på nivå og type behandling og som mål på fremgang under og etter behandling. (Sally Goddard Blythe, 2014, s. 21)

THE INPP METHOD

REFLEKSSTATUS ER GRUNNLAGET FOR VALGET AV  ØVELSER

Programmene består av fysiske øvelser basert på de bevegelsene det lille barnet normalt gjør i løpet av sitt første år. Behandlingen begynner relatert til den tidligst avvikende refleksen og/eller det tilhørende sensoriske systemet. Og følger deretter utviklingen fra hjernestammen og oppover til hjernebarken.

I DET KLINISKE PROGRAMMET integreres reflekser på en mengde ulike måter, avhengig av klientens testprofil i vurderingen av nevromotorisk utvikling (INPP).  (Se under Kartlegging)  Noen reflekser stimuleres, mens andre integreres ved å stimulere de tilhørende refleksutløsende sensoriske systemene, for eksempel vestibulær trening. Spedbarnets bevegelsesmønstre gjentas for å få til refleksintegreringen og noen ganger blir, utviklingsmessig sett, senere reflekser stimulert for å støtte opp om inhiberingen av en tidligere primitiv refleks. Og andre ganger brukes konstruerte bevegelser for å integrere en bestemt refleks.

Den individuelle testingen og behandlingen følges opp av en INPP-terapeut, ca annenhver måned. Etter å ha testet og vurdert resultatene på nytt tilpasses programmet utviklingen, og behandlingen fortsetter ved at barnet, med hjelp av foresatte, gjennomfører sine daglige øvelser. Behandlingstiden beregnes til et og et halvt til to år. 

SKOLEPROGRAMMET ble utviklet, med utgangspunkt i den nevrofysiologiske vurderingen og det kliniske programmet, av Sally Goddard Blythe i 1996.  Programmet er utformet slik at de kan ledes av lærere, etter at de har gjennomført et kurs- på en til to dager- i regi av INPP.  Se Assessing Neuromotor Readiness for Learning, The INPP Developmental Screening Test and School Intervention Program, Sally Goddard Blythe, 2012

Lærene trenes i - å benytte testbatteriet som identifiserer tegn på nevromotorisk umodenhet hos barn når det gjelder balanse og koordinasjon, tre vedvarende primitive reflekser og visuelle persepsjonsvansker.  Og de trenes i - å kunne lede et program med daglige øvelser på 10 minutter, gjennom minst et skoleår. Alle barna gjennomfører programmet i samme takt og lærerne velger ikke ut spesielle øvelser for enkelte barn.

Generelt sett kan INPP- metoden brukes fra det barnet er seks år, men i følge Sally Goddard Blythe (2014 s. 21) er det individuelle programmet mest effektivt når det brukes av barn fra syv år og oppover. Hun forteller videre at testene- for å identifisere nevromotorisk umodenhet- og som er utarbeidet for skolen, passer fint for barn fra fire års alder. Men, fordi barn under seks år kan synes det er vanskelig å gjennomføre programmets øvelser så sakte og presis som de bør, vil et enklere og tilpasset program passe denne aldersgruppen bedre.

Dette hadde vært fint som en del av kartleggingen i barnehagen, noe som vil kunne føre til mer oppmerksomhet kring hva som er viktig for det enkelt barnet; med tiltak inklusive øvelser som medfører bedring relatert til ulike sansemessige forhold (for eksempel vestibulær trening, massasje) og en adekvat forståelse av barnets atferd eller hvorfor bestemte "ting" kan være vanskelige. 

Se også;   senterbl.no  i Oslo     slib.no  i Trondheim        Se under TILBUD

STUDIER OG RESULTATER

Behandlingsprogrammene er rettet inn mot; å integrere primitive reflekser og muliggjøre posturale reflekser. I løpet av de siste 30 årene er der utført en mengde forskning om effektene av  dette. Fordi tilbudet i de første årene kun var knyttet til individuell testing og behandling, var studiene i mindre skala. Etter at Sally Goddard Blythe i 1996 presenterte et program for små eller store grupper av skoleelever, ble studiene gjennomført i større skala. 

Sally Goddard (2005, s.127) referer fra ”Ett Annorlunda sätt att hjälpa barn med inlärningssvårigheter”, av Bernhardsson, K.,Davidson,K., (1982) Se også Peter Blythe (1992) Dalaklinikken publiserte i 1982 resultatene fra en mindre studie av 15 barn i Göteborg, Sverige. Ingen av barna hadde tidligere oppnådd bedring etter hjelpetiltak av vanlig standard. Alle ble gitt øvelser for stimulering og inhibering av reflekser. Fem av barna fullførte ikke programmet. Ingen av de resterende ti, kunne etter å ha fullført programmet, lengre klassifiseres til å ha spesifikke lærevansker. Det ble også registrert tilleggsforbedringer. De barna som, før programmet startet, ikke hadde kunnet svømme, hadde lært seg det nå. Og de barna som hadde vært plaget av allvorlig hodepine, var ikke lengre plaget av dette. (referert på norsk av meg)

Sally Goddard (2005, s.128) referer fra ” The detection of neuro-physiological factors in children with reading problems”, av Faulkner, P., (1988) Se også Peter Blythe (1992) Faulkner presenterte funnene ved en liten studie hun utførte ved en skole i Buckinghamshire, UK. Barna ble delt i tre grupper, der barna i gruppe 1 og 2 hadde lesevansker og barna i gruppe 3 leste aldersadekvat. Over en periode på tre måneder og fem dager i uken, ble gruppe 1 kun gitt spesiell, men konvensjonell, hjelp. I samme periode, men fire dager i uken, gjennomførte gruppe 2 et refleksinhiberende program og ingen annen spesiell hjelp. Gruppe 3 mottok ingen spesiell hjelp. Etter perioden på tre måneder, ble leseferdighetene undersøkt med en lesetest. For gruppe 3 var forbedringen innenfor normalen, tre måneder og to uker. For gruppe 1, var leseferdighetene forbedret med fem måneder, dvs. en forbedring på en og en halv gang mer enn normalt forventet. For gruppe 2 var forbedringen på ni måneder, dvs. en forbedring tre ganger det som normalt forventes!  (referert på norsk av meg)

PUNKTENE nedenfor er hentet fra Neuromotor Immaturity in Children and Adults, 2014, Sally Goddard Blythe s. 18 og 19 og overført til norsk av meg.

Studier som er utført relatert til dette programmet har gjennomgående vist at:

1)    Når det gjelder reduksjon av aktive primitive reflekser og forbedring i balanse og koordinasjon hos barn som fulgte programmet, er resultatene, sammenlignet med kontrollgrupper, signifikante. 

2)    Barn, som både hadde avvikende reflekser og som presterte under sitt aldersnivå i tegning og lesing, før programmet begynte, oppnådde forbedringer i begge disse ferdighetene.

3)    Erfaringer presentert i rapporter fra lærere indikerer forbedringer både i oppførsel, spesielt lekeplassoppførsel, og en raskere tilpasning til kravene i undervisningsituasjonen som fulgte etter øvningspasset. Dessuten ble det ikke observert noen merkbar forskjell, barna imellom, i deres posisjon og holdning.

4)    I en studie, gjennomført i Northumberland, fikk fem barn, som var henvist til å få en form for støtte i oppførsel (Behavioural Support Service), først behandling med INPP-programmet. Mot slutten av INPP-programmets første semester ble alle barna strøket fra henvisningslisten, til tross for at ingen spesiell ”oppførselsstøtte” var blitt gitt i løpet av denne tiden.

5)    To år etter at en gruppe barn hadde avsluttet INPP´s program, viste en oppfølgingsstudie i Tyskland, at deltakerne hadde opprettholdt forbedringene de hadde oppnådd to år før.

6)    En studie, utført mellom 2008 og 2011 og som involverte 139 barn i fire barneskoler i Tyskland, indikerte at barn som deltok i INPP´s skoleprogram viste større forbedringer relatert til avvikende reflekser, læreprestasjoner og sosial oppførsel sammenlignet med to kontrollgrupper som ikke deltok i øvingsprogrammet. Barn som i tillegg fikk talespråkstrening gjorde den mest signifikante fremgangen. 

I tillegg kan det vises til konsistente resultater fra enkelte skoler når det gjelder bedret atferd, bedre evne til å sitte stille, mindre hodepine, god utvikling i gymnastikk, konsentrasjon, koordinasjon, omsorg for andre, selvtillit, bedre individuelle prestasjoner i lesing, staving, skriving og matematikk. Child Care in Practice 11/4, 2005, Releasing Educational Potential Through Movement. A summary... Sally Goddard Blythe,

Viser til: Summary of Published Research and reports from Individual Schools following use of: The INPP Test Battery and Developmental Exercise Programme for use in Schools, Report Compiled and Edited by Sally Goddard Blythe MSc. FRSA 2006 som kan bestilles fra  www.inpp.org.uk