Kunnskap om grunnleggende begreper
er vesentlig innen nesten all læring.
Nyborgpedagogikkens grunnleggende begreper. Det kan være lett å tro at "grunnleggende begreper" er ens med det barnet lærer først, barnets "førstehåndsbegreper", det være seg det er bukse, eple eller ball. Men det er ikke slik det skal forstås, men at de begrepene det gjelder er av grunnleggende betydning innen nesten all læring.
ORDET BEGREP har altså med ordet begripe å gjøre, som å forstå, virkelig gripe. Og det er utifra den "håndgripeligheten" vi trekker ut - abstraherer - kjennetegn, som gir medlemskap i et eller annet begrep. Vi er imidlertid, generelt sett, lite oppmerksom på hva og hvordan dette skjer. Men det skjer, og basert på våre analyser og abstraksjoner lagres dette noe i vårt langtidsminne på forskjellig måte og i ulik grad, via våre erfaringer.
Det Nyborg, blant mye annet, har gjort; er å identifisere, klassifisere og navnsette "vesentlige kjennetegn" og de begreper og begrepssystemer, som de er symbol på, det være seg det er; hele eller deler av ..., egenskaper, relasjoner, verdier etc. Og fordi disse er grunnleggende i forbindelse med så å si all læring og spesielt innen begrepsdannelse/-læring, heter de grunnleggende begreper og begrepssystemer. Navn som analysebegreper eller abstraksjonsbegreper ville begrenset deres betydning. Disse grunnleggende begrepene brukes i kombinasjon med våre språkferdigheter, for å analysere, abstrahere, identifisere, sammenligne, organisere og huske og for å beskrive det vi erfarer. Vi bruker dem for å instruere oss selv, for å løse oppgaver og for å lære mer. Ved økt kunnskap og bevissthet kring dette, og enda bedre, ved systematisk begrepsundervisning, vil de grunnleggende begrepene, liksom andre begreper, sikre større oppmerksomhet og større tilgjengelighet, sikre bedre forståelse, bedre "tenkning", bedre dybdelæring og bedre overføringskapasitet hos hver og en av oss.
Hvordan vil du beskrive figuren på det hvite arket?
Dersom du sa: ”Det er en lilla firkant”, så brukte du tre ulike grunnleggende begrepssystemer; antall, farge og form, og det du forteller om er egenskaper som denne figuren har.
Hvordan vil du beskrive denne figuren? ______________
Også her kan du også bruke begrepssystemene antall, farge og form. Streken har rettlinjet form. Antallet er en og fargen er sort. Du kan i tillegg bruke ytterligere et begrepssystem, streken har vannrett stilling. Ved å se på deler av firkanten kunne du også der brukt stillingsbegrepet, både loddrett stilling og vannrett stilling. For begge figurene gjelder også at de har plass over midten på dette arket, at firkanten har plass over streken og at streken har plass under firkanten.
MAGNE NYBORG har, innen sin forskning, funnet frem til, klassifisert og navnsatt over tyve grunnleggende begreper og begrepssystemer. Ved at barna lærer disse, inklusive dertil adekvate språkferdigheter, via en mengde ulike erfaringer og tilegner seg den språklige bevisstgjøringen av delvise likheter og forskjeller, gis de et meget nyttig og fleksibelt grunnlag for så å si all sin videre læring. Systematisk begrepsundervisning (Nyborg) se bl.a Begrepsundervisningsmodellen.
Og ikke minst, dette er langt mer dyptgripende og har en langt større gjennomslagskraft og overføringsverdi enn lignende og mer tilfeldige "øvelser". Det er imidlertid, dessverre, ikke så uvanlig dette, at Nyborgs forskning brukes stykkevis og delt og uten forståelse for hva det faktisk er, i arbeidshefter og veiledninger uten å vise til opphavsmannen samt den tilhørende forskningen.
Dessverre, vil vi etter disse "litt etter litt presentasjoner", hverken forstå det arbeid som ligger bak, eller - og det er det viktigste - forstå betydningen av det og vi ser derfor fremdeles arbeidsbøker og veiledninger der forfatteren selvbestaltet velger ut bruddstykker. Noen hevder at det de har gjort bygger på Nyborgs forskning -og det gjør det jo - men de reduserer effekten av den, fordi forståelsen mangler og viktige momenter velges bort.
Navn på grunnleggende begrepssystem:
FORM FARGE STILLING ANTALL MØNSTER STØRRELSE HØYDE BREDDE LENGDE PLASS VEKT MØNSTER STOFF BRUK/FUNKSJON OVERFLATE TEMPERATUR TID SMAK LUKT ALDER/VARIGHET LYD VERDI LEVENDE/IKKE LEVENDE KJØNN KRAFT (M.Nyborg, 1994, s. 506-508, M. og R. Nyborg, 1996, s. 151-152)
Klick her på GRUNNLEGGENDE BEGREPSSYSTEMER, så finner du dem med eksempel på flere av deres underordnede begrepssystemer.
Hvilke grunnleggende begrepssystemer kan du ta i bruk for å beskrive det du ser her? Se også under ANALYTISK KODING
Magne Nyborg har også utviklet en strategi for undervisning av ikke bare grunnleggende, men av begreper generelt.
Bilde: Martin Wessely