Det er et veletablert faktum at det å identifisere delvise likheter og delvise forskjeller ikke bare er grunnleggende for vår læring inklusive vår tenkning, men også effektiv innen undervisning/opplæring. Og enda bedre virkning vil vi oppnå dersom vi samtidig lærer om og bruker relevant talespråk relatert til de sammenligninger vi foretar. Delvise likheter utgjør fellesegenskaper, som gir medlemmene tilhørighet i bestemte grupper, grunnlaget for klassifisering.

Men det er viktig å lære om forskjellen på helt lik og delvis lik. Bruk gjerne mange ulike eksempler. Her er et forslag hentet fra begynnerundervisningen i barnehagen, og i henhold til Magne Nyborgs forskning. Vis to helt like røde kartongplater. Samtal om farge, form, størrelse, tykkelse, stoff, og etter å ha konstatert at alt dette samlet fører til .... ” Hva syns dere? Kan vi si at de er helt like?»   «De er helt like.»  "Ja, det er helt korrekt, de er helt like." (PS. De er ikke like i plassen de har, men det er irrelevant akkurat her.)

Vis deretter en av platene sammen med en rød kartongplate som har en annen form og/eller størrelse osv. og still detsamme spørsmålet. Svaret du får er mest sannsynlig at de ikke er helt like. “Hva er det de er forskjellig i?” … Og neste spørsmål blir: «Ser dere noe som de er like i? Barna skal med din hjelp kunne komme fram til formuleringen: «De er like i at de har rød farge."  " De er like i at de er laget av stoffet papir." osv.

Fortsett gjerne med to helt like røde, uoppblåste ballonger. Samtale og spørsmål som ovenfor. Blås opp ballongene til ulik størrelse og spør om de nå er helt like eller om det er noe de er like i? «Nei, de er ikke helt like.» ”De har forskjellig størrelse.” «Ja, hva er de så like i?” ”De er like i at de har rød farge.» ” Ja, helt korrekt, de er like i at de har rød farge.” (De har ulike røde nyanser, men er innenfor begrepet rød farge.)

Å lære seg å foreta adekvate sammenligninger, finne delvise likheter osv. bør skje allerede i barnehagen. Og språket må brukes som det funksjonelle verktøy det faktisk kan være!

Begrepsopplæringen gjør aktivt bruk av det å abstrahere (trekke ut) delvise likheter og forskjeller, henimot det å kunne klassifisere, samtidig som barna tilegner seg et språk som beskriver nettopp dette. Se på disse bildene, å være ute i naturen (i virkeligheten) er jo best, men her må vi bruke bilder. --- Hva ser vi på bildene? Hva er det bilde av? Hva vet vi om de ulike dyrene? Hvordan ser kua/lammet ut? Hva er disse dyrene like i ?  Hva er de forskjellige i?  

Begrepsundervisningsmodellen kan suppleres og integreres med mange ulike aktiviteter. Vi kan bruke Venndiagrammet fra mengdelæren. John Venn, en britisk filosof og matematiker, introduserte Venn-diagrammet i 1881. Venndiagrammet viser alle logiske forbindelser (elementenes delvise likheter) mellom ulike mengder. Denne måten å gjøre det på er meget illustrativ og kan brukes oppover i klassene til ethvert begrep, som ønskes formidlet. 

Barna trenger tydlige modeller, som både bruker et hensiktsmessig og relevant språk og oppfordrer og oppmuntrer barna til å ta etter. Husk at det å "herme" et godt og funksjonelt språk er en del av god læring. Relevante parassosiasjoner av fenomener i seg selv, av å håndha fenomener relatert til språk m.m hjelper barnet til å mestre, ikke bare ord som enkeltsymboler, men en genuin innholdsforståelse og et funksjonelt språk. 

Se også under GRUNNLEGGENDE BEGREPER og ANALYTISK KODING

Bilde: Morgan Sessions