LÆRING ER HVERKEN TID- , STED-, ELLER SITUASJONSFESTET. 

Aller helst ser vi på og bruker ordene læring og utvikling som symboler på positive fenomen, men samtidig vet vi (dersom vi tenker etter) at slik ensidig er det ikke. Læring skjer utilsiktet og nøye planlagt, umerkbart og merkbart, værende alene og sammen med andre. Læring skjer overalt og hele tiden. Vi lærer allerede i vår beskyttede verden som foster, vi lærer i det vi fødes og i vårt møte med en helt annen verden, og vi lærer hele tiden deretter. Alt vi føler, gjør og tenker, er avhengig av og påvirker nervecellene og deres kommunikasjon.

Hva vi lærer, burde ikke overlates til tilfeldighetene. Likevel vet vi at tilfeldigheter bestemmer mye av det vi lærer. 

LÆRING ER MED PÅ Å SKAPE FORANDRING.  Allerede for 2500 år siden, gjorde Heraklit oss oppmerksom på det faktum at densamme personen ikke kan stige ned i den samme elven to ganger. Etter den første gangen er vi allerede forandret, det er en person med flere erfaringer som stiger ned den andre gangen og da i en elv som også er forandret. Og det er dette vi må være oppmerksomme på, i den grad det overhodet er mulig.

LÆRING ER EN GANSKE ENSOM PROSESS.

"DEN SAMME" PÅVIRKNINGEN KAN GI HVER OG EN AV OSS SVÆRT FORSKJELLIGE ERFARINGER

FORANDRING SKJER KONTINUERLIG,

fordi vi lærer hele tiden, fra opplevelsen av en smekning av en hånd på ditt kinn, av et hånlatter til svar, av en hestehov på stien eller av å få gaven du så spent hadde ventet på, til opplevelsen av et forklaringens lys eller den mørke og lammende opplevelsen av ødeleggelse. Hva gjør disse erfaringene, fornemmelsene og våre identifiseringer, med oss? Hvordan fornemmer vi? Hvilke identifiseringer gjør vi? Hvilke erfaringer vinner frem? Og hvilke tankemessige erfaringer gjør vi? Og som dere skal bli oppmerksomme på etterhvert - og som dere egentlig vet, men kanskje ikke tenker så mye på - er at "den samme" påvirkningen kan gi hver og en av oss svært forskjellige erfaringer. Erfaringer, som lagres forskjellig og som har forskjellige konsekvenser.

Vi voksne må være der og gi barnet den gode og trygge nærhet, berøring, omtanke, anerkjennelse, rikelig med gode muligheter for bevegelse og adekvat påvirkning/stimulans for den utviklingsfremmende vekst og læring hun eller han  "fortjener". Barnet må bli sett og anerkjent for det lille menneske hun eller han er. Barnet trenger svar på sin søken om kontakt. Barnet trenger å oppleve mestring. Spesielt er dette meget viktig i de tre første årene av barnets liv, da utviklingen av sentralnervesystemet skjer raskere enn det noen gang senere vil gjøre. Samtidig er stimulansen i barnets første seks - syv år av fundamental betydning for barnets livslange utvikling. Derfor er den anerkjennende nærheten og tryggheten, det å "se" barnet, gode, adekvate og vel tilrettelagte sansemotoriske og språklige aktiviteter ( ikke minst sang og regler) meget viktige, da og senere. Barnet trenger mao utviklingsfremmende "vedlikehold". Barnet trenger oppmuntring til å gjøre og øve på ferdigheter, gjøre og lagre og bearbeide gode og utviklingsfremmende erfaringer. 

EN DEFINISJON PÅ LÆRING

For ca førti år siden presenterte Dr. Philos. Prof. Magne Nyborg (1927–1996) sin definisjon på læring. I all sin enkelhet står den seg, slik jeg ser det, den dag i dag og utgjør selve kjernen i dagens forklaringer og ulike perspektiver på læring. Hans definisjon omfatter både prosess og resultat.

“Læring er å forandres eller forandre seg ved å gjøre erfaringer, ved å lagre erfaringer og ved å tankemessig bearbeide lagrede og huskede erfaringer.”

Kraften som formidles i denne definisjonen og de håndterbare redskapene som den implisitt viser til, gir oss muligheter til en bevisst oppmerksomhet på vår egen rolle på arenaer der vi er tilstede og har mulighet for å påvirke, nettopp for – så godt som mulig - å gi våre barn den erfaringsbagasjen og den kompetanse vi ønsker at de skal ha. Ikke bare av ferdigheter og viten (kunnskaper), men også av emosjonelle og motivasjonelle disposisjoner. Nyborg konsentrerte seg mest om læring sett i et positivt og pedagogisk perspektiv. Han var opptatt av hva som var viktig for barnet å lære, og at påvirkningen/formidlingen var slik at det lærte kunne fungere som det best mulige utviklingsfremmende grunnlaget. 

Ordet ERFARING er synonymt med ordet PERSEPSJON og refererer til to prosesser, sansning og koding. Sansning forteller oss ikke hva, men at noe eksisterer. Sansning kan også aktivisere erfaringer som allerede er lagret. Det vanlige er at sansningen foregår via flere sanseorganer samtidig. Vi erfarer ved at sanseorganene stimuleres, noe som er helt fundamentalt for læring, men vi opplever ikke sansningene før de er mottatt av riktig område i hjernen. Selve sansningen og ettervirkningene i hjernen etterlater en slags hukommelsesspor, som kan huskes og kodes. Koding er en prosess av gjenkjenning og tolkning (identifisering) av mottatte stimuli. Persepsjon (sansning og koding) involverer alle våre sanser. Vi lagrer erfaringer over lang tid. Vi bearbeider lagrede og aktiviserte erfaringer ved å tenke og gjør derved nye erfaringer som vi lagrer. Sentralt i all pedagogisk virksomhet, hevder Nyborg, " er det å tilrettelegge best mulig ytre betingelser for å lære for personer som kan ha høyst forskjellige forutsetninger for å lære.  Og dette vil si at undervisning - en av flere pedagogiske aktiviteter - er av liten positiv (min presisering) verdi hvis den ikke resulterer i adekvat læring hos eleven."  Magne Nyborg (1994) Pedagogikk, ...s. 12

“All læring foregår i hjernen, men det er kroppen som agerer som verktøyet gjennom hvilket kunnskap erverves. Både hjerne og kropp arbeider sammen gjennom det sentrale nervesystemet (SNS), men begge er avhengig av sansene for all informasjon om den ytre verden." Sally Goddard (1996), A Teacher´s Window Into the Child´s Mind, p. 41 (min oversettelse)

Det er viktig å være klar over samarbeidet mellom hjerne og kropp. Det er ikke bare slik at hjernen kontroller kroppen, men det er også slik at kroppen kan trene hjernen. "Every touch, movement, and emotion is translated into electrical and chemical activity that shifts the forward genetic momentum, subtly modifying the way a child´s brain is wired together." Lise Eliot (2000) What´s going on in there? p.9

VI KAN SE PÅ ORDET LÆRING

som et annet ord for hukommelse, at læring og hukommelse er to sider av samme sak. Liksom læring manifesterer seg langs et kontinuum av ulike nivåer, gjør hukommelse det. Det som huskes er lært, men ikke nødvendigvis godt lært. Hukommelse - uansett kvaliteten på det som huskes - gir oss grunnlaget for å tenke og for å lære ved å tenke. Vi kan heller ikke si at noe er glemt, dvs. er helt utradert fra hukommelsen. En gang kan vi komme til å møte noe som gjør at det huskede, men ikke forståtte, blir forstått. Eller det huskede, men fortrengte, gjør seg gjeldende. Vi vet at også kroppen husker. Det erfarte, og derfor lærte, kan være alt fra en flyktig sansning, som på en eller annen måte er kodet, mer eller mindre korrekt, mer eller mindre hensiktsmessig og mer eller mindre vondt.

DESSVERRE OPPHØYER VI ALTFOR OFTE det vi tror vi vet, til at vi vet. Dessverre tar vi ofte vel mye for gitt når det gjelder hva og hvordan barnet forstår, hvordan barnet har det og ikke minst hvordan barnet tar det. Hvilken følelse er der, hva føles? Og ofte forbauses vi over barnets fremragende prestasjoner. Vi må imidlertid i størst mulig utstrekning minske sannsynligheten for vedvarende opplevelser av manglende mestring, misforståelser, nederlag og feillæring. Det vil være nok av slike erfaringer, uansett. Jo flere hensiktsmessige og trygge erfaringer vi gjør, dess bedre rustet vil vi være, også for å gjøre feil og lære av det og for å tørre å gjøre feil. Feil og nederlag er imidlertid også erfaringer, som lagres individuelt og har sine individuelle konsekvenser, på godt og vondt. 

Derfor vil vi også mange ganger ønske at vi kunne gjøre det lærte ulært. Og allikevel, det er det som er livet.

HJERNENS PLASTISITET

MAGNE NYBORGS DEFINISJON PÅ LÆRING og hans forskning for øvrig viser vei fra den sansemessige prosessen til den perseptuelle og videre til den begrepsmessige prosessen. Han forteller oss mye om hvordan vi kan planlegge en tilrettelegging av gode og adekvate erfaringer, og, enda bedre, en fremgangsmåte for hvordan vi selv og hos barna kan påvirke lagringen av erfaringene slik at de lett kan brukes, bearbeides, og positivt overføres til nye læringssituasjoner. Og han viser på denne måten til det positive forandringspotensialet som ligger i hver og en av oss. Nyborgs egen og andres forskning, og manges arbeid opp gjennom årene bekrefter potensialet som ligger i hans læringsteori og pedagogiske modeller. 

PETER BLYTHE og SALLY GODDARD BLYTHE sin forskning forteller oss om betydningen av viktige momenter i vår nevrofysiologiske utvikling, om refleksutviklingen og sanseintegrasjonens betydning mm, om hvordan vårt liv og vår læring kan påvirkes av dette. Den forteller oss også, hvordan vi selv og hos barna kan ta hensyn til, og positivt påvirke utviklingen. Forskningen viser ikke minst til vårt positive forandringspotensiale, om hvordan vi kan "reparere" ved å forandre tilstedeværende hindringer. Og den viser hvor viktig det er at vi ser helheten i det undersøker. Alt henger sammen.

Innenfor dette perspektiv er forskningen til Jean Ayres (sansenes samspill), Alfred A. Tomatis, Kjeld Johansen (hørsel/lytting) og Ivar Lie (syn), og selvsagt mange fleres, meget aktuell og vesentlig, liksom manges arbeid, relatert til disse temaene, er det.

Bilde: Sebastian Boguszewicz