UTREDNINGEN 1)  består av av mange ulike deler. 

Utviklingshistorie/sykehistorie/anamnese
Spørreskjema for å kartlegge symptomer på ADHD og andre tilstander
Testing; Kartlegging av ferdigheter
Psykiatrisk diagnostisk intervju
Medisinsk undersøkelse/vurdering
Andre undersøkelser
Vurdering av funksjonsvansker

Basert på kartleggingen skal spesialisthelsetjenesten gjøre en diagnostisk oppsummering hvor det skal inngå en vurdering av aktuell diagnose, aktuelle differensialdiagnostiske vurderinger og eventuelle tilleggstilstander. 


DIFFERENSIALDIAGNOSE 1)
I forbindelse med utredningen kartlegges mulige årsaksfaktorer, dvs hvorvidt der er andre vansker som kan forklare barnets tilstand.

Somatiske sykdommer, andre nevrologiske sykdommer mm.
Sanseforstyrrelser inklusive nedsatt hørsel/syn.
Utviklingsforstyrrelser og lærevansker
Psykiske lidelser av alle slag
Bivirkninger av medikamentell behandling
Inntak av rusmidler eller andre kjemiske substanser.
Ytre belastninger eller traumer; mobbing, konflikter, rusmiddelmisbruk i familien, omsorgssvikt, overgrep mm

TILLEGGSDIAGNOSE 1)
De vanligste tilleggstilstandene er:
Lærevansker; lese- og skrivevansker, matematikkvansker
Atferdsvansker; sinneutbrudd, provokasjoner over tid, sosialt uakseptabel oppførsel, protester, nærtagenhet (sensitivitet) og misnøye
Forsinket motorisk utvikling; klossethet i lek og idrett (nevrologiske ”soft signs”)
Angst   Depresjon   Lav selvfølelse   Tics    Søvnvansker 

Soft signs er tegn på lettere nevrologiske avvik. Dette testes bl.a ved utførelse av ulike sammensatte bevegelser, og ofte brukes også barnenevrologiske test og tester av motoriske funksjoner.  

NB! Jeg syns det er viktig å få svar på hvorvidt funn av andre vansker, det være seg tilleggsdiagnoser og/ eller differensialdiagnoser, som gjelder syn, hørsel, dysleksi, forsinket motorisk utvikling, refleksstatus, balanse, auditiv prosessering etc har en sammenheng. Generelt vet vi lite om det enkelte barnets sansemessige fungering og undersøkelsene av sansemessige vansker og vurderingene av resultatene ses ikke alltid i sammenheng. At nevromotorisk umodenhet kan være en faktor å regne med synes reelt og det poengteres med dette behovet for en grundig undersøkelse og vurdering av dette forhold. 

Flere av symptomene som relateres til en NEVROMOTORISK UMODENHET (NMI) overlapper symptomer relatert til ADHD. Aktive primitive reflekser er for øvrig ofte tilstede hos barn med diagnosene ADHD og dysleksi.

For å kvalifisere til diagnosen ADHD etter det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 må et bestemt antall symptomer, innen hver gruppe, ha vært tilstede i minst et halvår og være klart avvikende i forhold til alder/ utviklingsnivå. “I kriteriene er det også krav om at flere av symptomene har vært til stede før fylte 12 år, at symptomene er til stede i to eller flere settinger, og at symptomene virker negativt inn på funksjon eller reduserer kvaliteten av sosial, akademisk eller yrkesmessig fungering.”  (Helsedirektoratet s. 16)

For å kvalifisere til diagnosen Hyperkinetisk utviklingsforstyrrelse, etter diagnose-systemet ICD-10 ” … må både konsentrasjonsvansker og overaktivitet som medfører signifikant nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, f.eks. hjemme og på skolen være til stede. Symptomene og nedsatt funksjonsnivå må ha startet før fylte 7 år.” (Helsedirektoratet s. 15)

NB! Det du kan lese i følgende artikel er ikke noe nytt, men er endelig bekreftet, så langt. Dessverre, som det fremgår av forslagene på tiltak, utredes de ulike vanskene fremdeles altfor dårlig. https://www.dagbladet.no/tema/folkehelseinstituttet-adhd-diagnose-darlig-begrunnet-hos-halvparten/70517501

1)    ”ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging. Rett diagnose – individuell behandling”, Helsedirektoratet, 2014, IS-2062,    og    ”AD/HD hos voksne, Internundervisningen 05.12.2014  Spes. i nevropsykologi Stian Stangeland Maroni, Stavanger Universitetssykehus, HF