ORDET PROSESSERING BRUKES ALT MER I SKOLEN.

Ordet kan oversettes med informasjonsbearbeiding og omfatter både det å sanse/motta, tolke og bearbeide informasjon. Prosessering relateres til hvorvidt informasjonen presenteres samtidig eller i rekkefølge, hvor mange deler vi kan huske og bearbeide samtidig og hvor raskt vi kan motta og bearbeide gitt informasjon. Ordene persepsjon og prosessering brukes gjerne om hverandre.

FOR Å KUNNE KODE/TOLKE OG BEARBEIDE INFORMASJON KORREKT OG RASKT kreves adekvat erfaring relatert til det som presenteres. Jo bedre erfaringsgrunnlag vi har, jo bedre det er forstått, og jo bedre det er lagret i langtidsminnet desto bedre vil prosesseringen fungere. Hva vi har lært har betydning for det vi skal lære.

Så prosessering har med vår VITEN og våre FERDIGHETER  å gjøre.  Og siden alt henger sammen, så har det også med MOTIVASJON og med EMOSJONELLE faktorer å gjøre, og ikke minst   

har det med dette å gjøre:  

- HVORDAN DET SAGTE BLIR HØRT, HVORDAN DET SKREVNE BLIR SETT OG HVORDAN DET SKREVNE ER SKREVET -

Det gjelder altså ikke bare å kjenne begrepene bak ordene, men også hvordan vi sanser og koder språklydene enkeltvis og/eller i akustiske enheter og hvorvidt og hvordan vi oppfatter deres og ordenes rekkefølge. Det gjelder hvordan vi sanser og koder de skrevne bokstavene, tallsymbolene og tallene og de skrevne ordene og setningenes deler og rekkefølge og hvordan de skrives. Prosesseringen påvirkes også av emosjonelle og motivasjonelle forhold. 

Barnet kan mao ha hindringer som forvansker det presenterte og gjør kodingen og prosesseringen vanskelig. Hindringene er ofte av marginal karakter, de varierer og har forskjellige konsekvenser for det enkelte barnet og kan derfor være vanskelige å oppdage, men de er der likevel!  God selvtillit i situasjonen, og helst god selvfølelse, kan være vanskelig å opparbeide ved gjentatte situasjoner av usikkerhet og stress, uforståelige feil og nederlag, som verken vi eller barnet kjenner, eller skjønner, konsekvensene av. 

HVEM ER VI OG HVA VET VI, som skal vurdere elevens prestasjoner og tilpasse undervisningen, hvis vi ikke vet hvordan og/eller med hvilken grad av krefter, konsentrasjon og energitap det sagte ble hørt, det skrevne ble sett og det skrevne ble skrevet.

Og hva betyr egentlig: ”DJE KA KAN VAGA TEGNEDE.”  Det var slik setningen ble oppfattet og gjentatt for meg av en elev i femte klasse.

KJENNETEGN

PROSESSERINGSVANSKER GIR SEG, NOEN GANGER, ÅPENBARE UTSLAG,

som for eksempel når beskjeder, som gis raskt etter hverandre, ikke oppfattes og derfor krever gjentakelse. Beskjeden oppfattes ”rotete” og neste delbeskjed influerer på oppryddingen av den første, slik at det å oppfatte hva som faktisk sies blir vanskelig. Barnet må mao anstrenge seg til det ytterste for å oppfatte, høre og tenke seg frem til hva som ble sagt. Er det rart at det tar tid? Og ofte hører barnet helt korrekt og/eller har blitt flink til å gjette riktig avhengig av situasjonen som helhet. 

Barnet, som har fått beskjed om å hente tre ting på rommet sitt og kommer tilbake med to. Barnet som ofte svarer litt på siden av det spørsmålet egentlig gjaldt. Barnet som overreagerer ved en plutselig høy lyd. Barnet med sen språkutvikling. Barnet som trekker seg bort fra sosiale aktiviteter, kanskje fordi det oppdager - på de andres reaksjoner - at svarene det gir ikke stemmer, eller at det har sagt noe som ikke passet til samtalen eller fordi hun faktisk ikke får med seg det de andre sier. Barnet som går på og prøver å styre leken eller andre aktiviteter for å være trygg på gjennomføringen og ha kontroll. Barnet som lett lar seg distrahere av støy. Barnet som har vansker med å oppfatte eller tar feil på ord fordi de ikke hører hvorvidt det er /b/ eller/p/, /d/ eller /t/, /g/ eller/k/, /v/ eller/f/ som sies. Barnet som er frustrert, fortvilt og urolig og som skaper uro. 

BARNET ANER IKKE AT ANDRE IKKE SER TEKSTEN på tavlen på samme måte som det selv. Og tenker at de selv er dumme.  De vet ikke at andre nødvendigvis ikke har bokstaver i boken som beveger seg eller at andre ikke ser alle de loddrette strekene og gule prikkene på ordene på tavlen, at andre ikke har ord i boken som tåkelegges og dobbles og forstyrrer teksten, at andre hører hele beskjeden læreren gir. Og hvordan skal de vite det?

BARNET, SOM ALLTID HAR HATT DET SLIK må oppleve det som en helt uforståelig hindring, de vet ikke selv hvordan dette virker og forstår heller ikke hvordan andre klarer å oppfatte det de selv ikke fanger opp. Heller ikke vet de hva de ikke får med seg. Det krever imidlertid hele tiden mye krefter og taper dem for energi. Dersom vi ikke klarer å finne frem til dette og ta tilbørlig hensyn til det i form av utredninger, tilrettelegging og anerkjennelse, kan det ikke bare føre til manglende opplevelse av mestring, men til sekundære vansker. Og her må vi være oppmerksomme på hva som er hva. Til slutt gir de kanskje bare opp.

Se under  AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER og under SYNSFUNKSJONONELLE VANSKER

MULIGHETER

Vedr utredninger og behandling: Se under  AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER og under SYNSFUNKSJONONELLE VANSKER

Prosesseringsvansker, uansett om det gjelder visuell-, auditiv- og/eller fonologisk prosessering, er altså ikke alltid så lett å oppdage. Verken for oss eller for barnet det gjelder. Det har jo alltid vært slik. Vi må mao lære oss hva vi skal se etter, spørre, ta det med ro og se muligheten av at vanskene barnet ev oppviser (det er ikke sikkert) kan ha med dette å gjøre, og hvordan vi skal tolke det vi finner.  I ulike situasjoner og i ulike tester kan det komme tydelig frem, omenn det ikke er det som testes. Vi må være oppmerksomme og notere oss det. Hvordan oppfattes instruksjonen for eksempel i en test som KTI, eller hvordan er det med ord som skal gjentas, for eksempel i Språk 6-16, og selvsagt i Logos. I andre tester, som WISC, sjekkes det spesielt og igjen er det tolkningen og den videre utredningen, som er viktig. En vanlig hørselstest eller bare en beskjed om å gå til en optiker, er langt fra nok. 

Vansker med fonologisk prosessering vurderes nå som den primære språkvansken assosiert med dysleksi. Fonologi handler om talespråklyder. Så lenge man i dysleksidefinisjonen relaterer dysleksi til skriftspråket, og det må man jo, er visuell prosessering en meget viktig faktor.  

AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER, SYNSFUNKSJONELLE VANSKER og BEGREPSLÆRING. Det er viktig å vurdere HØRSEL, SYN, BALANSE, MOTORIKK OG REFLEKSSTATUS, som deler av forklaringen på hvorfor det er vanskelig. Og for å kunne finne frem til relevante tiltak. 

Bilde: Joe Saladino