Ordet ord er symbol på begrepet ord.

”Si det med dine egne ord!”

En slik oppfordring er intet mindre enn å bli stum av.

Ordene eies av oss i fellesskap. Fra tusener av år tilbake, nå og i fremtiden vil vi fritt kunne ta dem i vår eie, både gamle ord og nye.  Men for å kunne gjøre bruk av dette felleseie må vi også, så godt som mulig, ha felles forståelse av ordsymbolenes meningsinnhold. Riktignok kommuniserer vi ved hjelp av mange andre symboler enn bare ord, men også da må vi ha en felles forståelse av hva intonasjonen, minen, klemmen, gesten, tegnet, bildet, émoji, lyden, fargen og mye mer er symbol på. Ord som ikke symboliserer noe er bare babbel.

Hva er ord egentlig?  Tja, et ord er et ord og det er et symbol.

DE TALTE ORDENE kom først og de består av en eller flere språklyder. Språklydene i hvert ord følger en bestemt tidmessig rekkefølge. Dersom flere ord sies i en setning eller et utsagn, skilles de sjelden ad, dvs med et mellomrom i tid eller liknende. Dersom der er et tidsmellomrom er det ikke alltid tydelig nok til å oppfattes. Flere setninger eller utsagn etter hverandre, skilles imidlertid som regel ad ved hjelp av et lydløst tidsmellomrom, eller et mellomrom fylt med harking eller unødvendige ord som ”på en måte”. Et ord er i seg selv en avgrenset enhet. Det kan ta lang tid før et barn oppfatter to ord som to enheter i stedenfor en.

Skriften kom langt senere og er ment å være en slags speiling av eller å symbolisere talen. De talte ordene var i begynnelsen symbolisert av symboler som hadde sin opprinnelse i bilder. Med altmer kunnskap, inklusive våre mentale abstraksjoner, og ikke bare om den direkte sansbare virkeligheten, strakk "bildesymbolene" ikke lengre til, og måtte erstattes. 

Språklydenes rekkefølge i hvert ord symboliseres hos oss av bokstavenes rekkefølge fra venstre til høyre. Liksom de talte ordenes rekkefølge symboliseres ved en romlig rekkefølge fra venstre til høyre, for hver linje de skrives på. Skrift kan ikke gjengi talen presis, men det skrevne har den fordel (eller ulempe) at det blir værende. Nå for tiden skrives det litt for mye og i altfor mange sammenhenger, og også de talte ordene blir i mange sammenhenger spart for ettertiden. 

DE SKREVNE ORDENE består av en eller flere bokstaver. Bokstavene skrives fra venstre til høyre. Bokstavene i de skrevne ordene er i vårt språk plassert etter hverandre, i hver sine rekker. I hvert ord har den første bokstaven plass lengst til venstre og den siste lengst til høyre i samme ord.  

De skrevne ordene skilles som regel ad med et tomt mellomrom, dobbelt så stort som mellomrommet mellom bokstavene, ca en bokstavbredde. Det finns som regel plass til flere ord på hver linje.

BOKSTAVENE vi bruker, har bestemte størrelser og høyder i forhold til hverandre. En bokstav kan bestå av en eller flere deler med ulike former. Delenes størrelse og høyde forholder seg til hverandre etter et bestemt mønster. Hvorfor våre bokstaver ser ut som de gjør har sin egen historie, liksom hvorfor de heter bokstaver har sin. På engelsk heter de letters. Bokstavene vi bruker hører til klassen grafemer, noe også våre tall og andre tegn gjør. Bokstavene i ord er kun symboler for språklyder. I forkortelser symboliserer de ord.

GRAFEMER  hører til begrepet symboler. Hertil hører altså også våre bokstaver og i begrepshierarkiet symboler har de plass under grafemer et sted. Hver bokstav er symbol på en eller flere språklyder. To eller tre bokstaver plassert rett etter hverandre i et bestemt mønster kan være symbol på en språklyd.

PRESIS HVILKEN SPRÅKLYD bokstaven eller bokstavene i et ord er symbol på bestemmes til syvende og sist av hvilken plass den eller de har i forhold til øvrige bokstaver i ordet, og hvilken dialekt vi snakker. Allikevel så sier vi som regel at bokstaven a er symbol på språklyden /a:/ (som i ordet mat), til tross for at vi vet at den også er symbol på språklyden /a/ (som i ordet katt). Forstå det den som kan.

ORDENE SKRIVES på tenkte eller virkelige rettlinjete og vannrette streker/linjer og i retning fra venstre mot høyre. Det første ordet på linje har, nesten alltid, plass lengst til venstre mens det siste har plass lengst til høyre på linjen. Dersom ordene er skrevet for hånd og uten ”hjelpestreker” kan stillingen på den tenkte streken ofte være mer eller mindre skrå. I ulike sammenhenger (bursdagkort, poesibøker, bildekunst) kan man bruke både annen stilling og annen form på den tenkte (eller virkelige) linjen.

ORDENE LESES i en bestemt rekkefølge. For det første leses bokstavene i hvert ord i retningen fra venstre til høyre, så leses ordene på hver linje fra venstre til høyre og så, etter å ha lest en linje med ord, skal vi fortsette på samme måte på linjen rett under og deretter på linjen under den igjen og så videre.

Hva mer vet vi om ord?

ALLE ORD BESTÅR AV EN eller flere meningsbærende deler. Disse delene kalles morfem. Ordet hest er både et ord og morfem, nærmere bestemt et leksikalt morfem (rotmorfem). Ordet hesten består av to meningsbærende deler, hest-en. I ordet misforståelse har vi tre meningsbærende deler, mis-forstå-else.

ORDET MORFEM er gresk (morph - ´kropp, form) og er symbol på ord og deler av ord, som på hver sine måter gir det ordet vi lager dets betydning. Noen morfem er selvstendige ord og kalles enten rotmorfem eller leksikalt morfem, dvs tilsvarende søkeordene i leksikon. De fleste ordene består av flere morfem; rotmorfem og affiksmorfem.

ORDET AFFIKS er latinsk og betyr til-festet. Affiksmorfemene deles inn i suffiks-, prefiks- og innfiksmorfem. Under suffiksmorfemene, i dette begrepshierarkiet, finner vi bl.a klassene bøyningsmorfem og avledningsmorfem. Avledningmorfem finner vi også under prefiksmorfemen. Ved hjelp av disse morfemene lager vi nye ord og endrer derved ”utgangsordets” betydning, helt eller delvis.

I DE TALTE ORDENE er den minste betydningsskillende delen én språklyd, på gresk heter det fonem. Dersom fonemet /r/  i ordet rose ble byttet ut med fonemet /m/ ville vi fått et nytt ord. Måten vi uttaler fonemene på - så lenge de beholder sine etablerte særtrekk - endrer ikke ordets betydning, det er det altså kun et annet fonem som kan gjøre. Like lite som måten vi skriver bokstavene på - så lenge de beholder sine særtrekk –kan endre ordets betydning, det er det kun en bokstav eller bokstaver i etablerte grupper om to eller tre som kan gjøre, eks. pære – sære – kjære - tjære -skjære.

FORSØK PÅ EN DEFINISJON AV ORD: Ord er menneskeskapte avgrensede symbolenheter bestående av et eller flere morfemer og, avhengig av om de sies, skrives eller leses, består av et eller flere språklyder uttalt i en bestemt tidsmessig rekkefølge eller av et eller flere skrifttegn skrevet og lest etter bestemte romlige rekkefølger og mønster for å symbolisere talte ord.

ALLE VÅRE ORD ER LIKE I AT: De er avgrensede enheter, hvis deler enten er språklyder eller skrifttegn. De er symboler. De består av et eller flere morfemer. ALLE VÅRE TALTE ORD er like i at de består av språklyder. ALLE VÅRE SKREVNE ORD er like i at de består av skriftegn, som hos oss leses og skrives fra venstre til høyre, og som, når de opptrer sammen i setninger, har et tomt mellomrom mellom seg, såfremt de ikke består av to rotmorfem og derfor hører til klassen sammensatte ord.

Uttrykket ”like i” er en nøye utprøvd formulering- etablert innen Magne Nyborgs forskning- for å vise til den delvise likheten, en begrepsmessig fellesnevner. Alle ord er ikke like, men innenfor klassen ord kan vi finne frem til delvise likheter, også forhåpentligvis slike som klassifiserer dem til nettopp ord.

Ord er en del av begrepssystemet symboler, liksom tegn, bokstaver, tall, bilder, handlinger, farger og klesdrakter er det.

FOR Å HOLDE EN VISS ORDEN PÅ ORDENE  deler vi inn dem i ulike klasser basert på ulike fellesnevnere. Ordene i hver sine klasser er like i noe helt særegent og er delvis forskjellig fra ord i de andre klassene. Vi deler også inn dem i klasser etter hva de er symbol på. Per i dag har vi ti slike ordklasser. Innenfor hver ordklasse deles ordene igjen inn i ulike klasser, basert på delvise likhetstrekk av det de symboliserer. Ved hjelp av morfemer endres ordenes betydning, helt eller delvis.

INGEN NATURGITTE REGLER finns å følge. Så av det som er skrevet her kan vi vel være enig om at det er mye et barn skal lære. Vi kunne like gjerne ha lest nedenfra og opp og fra høyre til venstre, som fra venstre til høyre. Barnet skal ikke måtte knekke lesekoden, det er vi som skal gi fra oss nøklene og invitere barnet inn.

Det skulle være ganske åpenbart at barnet vil ha langt bedre forutsetninger for å lære dette dersom grunnleggende begreper og begrepssystemer enten allerede var lært eller læres noenlunde samtidig. Men da må vi jo vite hva grunnleggende begreper og begrepssystemer er. Og hvorfor det kan ha en slik vesentlig betydning det faktisk har. Dersom vi også hadde visst hvordan det kan undervises slik at barna virkelig lærer noe som er overførbart så ville det ha vært helt fantastisk. … Ja, det kan læres via undervisning, eller opplæring om du vil.

Flere steder i denne teksten er det mulig å finne navnene på flere GRUNNLEGGENDE BEGREPER OG BEGREPSSYSTEMER. Det er ikke sikkert at du vet hvilke de er, det beror på hvordan vi definerer dem. Men du finner dem kanskje, de som jeg tenker på, kanskje vet du allerede om mange flere. 

Ord er altså, liksom andre symboler, symbol på begreper. Egentlig snakker vi om begreper om klasser. Begreper er langt mer enn “bare ord og kanskje litt til”.

Se tre etterfølgende blogginnlegg:

SYMBOLER STÅR FOR NOE ANNET ENN DET DE SELV ER.                                                                 

BEGREPER ER ET VIKTIG VITEMESSIGE GRUNNLAG FOR SPRÅKLIG FORSTÅELSE OG FELLESSKAP.

GRUNNLEGGENDE BEGREPER OG BEGREPSSYSTEMER