TLR er en primitiv refleks og tilhører gruppen TONISKE NAKKEREFLEKSER.
De toniske nakkerefleksene er like i at refleksiv muskelaktivitet i armer og bein blir utløst av en endring av hodets stilling. Dette er de såkalte kroppsholdnings-refleksene. De har direkte sammenheng med vår balansefunksjon, og påvirker både kroppsholdning og muskelspenning.
Barnets hodebevegelse gjennom midtplanet utløser endringer i barnets kroppsholdning og muskelspenning. Når hodet bøyes fremover (flexion) vil armer og ben bøyes i stillingen -"flexus habitus". Og når hodet bøyes bakover (extension), strekkes armer og ben ut. Ved utstrekningen strammes musklene og slapper tilsvarende av ved fremoverbøyningen. TLR fremover og bakover, skal normalt være fullt utviklet ved fødselen. Integreringen av TLR fremover skal være avklart ved 4 måneders alder, mens integreringen av TLR bakover er en trinnvis prosess, som kan ta ca tre år å fullføre.
Effektene av refleksens reaksjoner er flere, men en viktig effekt er den begynnende oppbyggingen av muskeltonus og en annen er stimuleringen av synsfunksjonen innenfor den korte avstanden barnets fremoverbøyde stilling medgir.
MUSKELTONUS/MUSKELSPENNING
I løpet av sine første uker har barnet ikke nok muskelspenning for å kunne motstå gravitasjonen. Muskelspenning forstås som spenningsbalansen mellom den muskulære sammentrekningen (flexion) og utstrekningen (extention) og relaterer seg til vår kroppsholdning. Gravitasjonen i seg selv tilbyr muskler, ledd, likevektsystemet og aktuelle hjerneområder konstant stimulans. Liksom også bevegelser mot gravitasjonen gjør det. Ved hjelp av likevektsystemets og labyrintrefleksenes reaksjoner starter oppbyggingen av muskelspenning og muskelstyrke, ovenfra og ned og fra midten og utover. Med dette beredes grunnen for barnets kroppskontroll.
SYNSFUNKSJON KONVERGENS
I perioden rett etter fødselen kan barnet kun fokusere på en avstand av ca 17 cm. I den fremoverbøyde stillingen, vil barnets øyne måtte konvergere for å kunne se klart. Det barnet kan se, er også innenfor det han eller hun kan rekke frem til og det er derfor mulig å koordinere synserfaringen med berøring og håndbevegelser, i tillegg til morens stemme og håndlag, lukt, smak, og andre erfaringer. Samtidig stimuleres øynene og øyemuskulaturen i arbeidet som kreves for å trekke øynene innover (konvergere) for å kunne fokusere på kort avstand. Barnet blir også på ulike måter støttet opp, så også ved amming, og holdt slik at fokuseringen er mulig.
UTVIKLING AV HODEKONTROLL OG SYNSFUNKSJON
Fra mageliggende vil barnet snart kunne løfte hodet i linje med kroppen. Den posturale hoderettingsrefleksen (LHRR) utløses og overtar styringen, og TLR integreres. Hoderettingsrefleksene (LHRR, OHRR) utgjør basen for balansekontroll og generell koordinasjon, og medvirker derved til en funksjonell kontroll av øyebevegelser. De vestibulære, visuelle og proprioseptive systemene utvikles og samarbeider for at barnet etterhvert skal mestre åling og krabbing. I åle- og krabbeperioden vil barnet oppnå fornemmelsen av balanse, rom og dybde. Sally Goddard Blythe (2009) Attention, Balance and Coordination p. 74
Barnet har fremdeles en lang vei igjen før det kommer opp i stående stilling og etter hvert klarer å gå. Det er vesentlig å ikke forsere denne utviklingen. Men den krever at noen er nære, tilstede og legger til rette, på en god måte.
Å mestre hodekontroll er, skriver Sally Goddard Blythe, "... the beginning of good balance, posture, coordination, control of eye movements, and self-confidence."
Muskelspenning/muskeltonus er den muskelaktivitet som skal motvirke gravitasjonen, som gjør at vi kan sitte rakrygget, at vi kan stå oppreist og samtidig på ulike måter kan utføre andre bevegelser. Vi har konstant en grunnspenning for vår kroppsholdning i muskulaturen, normalt lavere ved liggende enn ved stående. Grunnspenningen tilpasser seg det aktiviteten krever, enten om det er å sitte rett opp og ned ved pulten og skrive, eller å stå stille i kinokøen. Postural/kroppsholdning grunnspenning er avhengig av sanseimpulser, som fotbladets berøring med gulvet som fører til en spenningsøkning i muskulaturen. Hodebevegelser kan påvirke muskelspenningen i overkropp, armer og bein.
En fortsatt aktiv TLR forhindrer en stødig og trygg gravitasjonsfornemmelse. Hodebevegelsene vil endre muskelspenningen og derved flytte sentrum for balanse. Og den kan hindre barnet i å mestre både åling og krabbing. Se beskrivelsen av STNR.
Problemområder ved en fortsatt aktiv refleks: Når barnet vil reise seg og gå, vil en aktiv TLR, i varierende grad, føre til utrygghet. Synsfunksjonen blir også påvirket idet den er så tett knyttet til likevektsystemet. Der vil være problemer med balanse, muskelspenning og kontroll av øyebevegelser, som er vesentlige for lesing, skriving og matematikk, og der vil være mangelfulle spatiale ferdigheter.
Hypotoni er lavere grunnspenning enn det som er normalt. Barn med lav muskulær grunnspenning vil oppleve vansker ved enkle aktiviteter som å sitte ved pulten og lese, fordi spenningen ikke strekker til. Dersom dette fører til at barnet beveger seg lite, er det om å gjøre å være oppmerksom. Spesielt fordi passivitet kan føre til dårlig muskelstyrke, som igjen passiviserer. Muskelstyrke er trenbar og er noe annet enn muskelspenning. Noen barn beveger seg imidlertid hele tiden, om det enten skyldes behov for å få så mye prorioseptive (muskel-og leddsanseimpulser) som mulig eller behov for å vite hvor man er i rommet, da likevektfunksjonen ikke fungerer optimalt. Hypertoni er en høyere muskelspenning en normalt.
Som voksen, der en aktiv TLR er tilstede, vil du kunne oppleve en generell gravitasjonsutrygghet, visuelle persepsjonsvansker, hypo - eller hypertoni.
KJENNETEGN
VED EN AKTIV TLR, FREMOVEROVERBØY (flexion): Balansen er usikker og kroppsholdningen svak (hypotonus). Du vil kunne oppleve sviktende gravitasjonstrygghet, svimmelhet, vertigo (at omgivelsen rundt deg beveger seg) spatiale vansker og visuelle persepsjons-forstyrrelser. Visuelle vansker kan inkludere vansker med å konvergere til nært (dvs. rette inn synsaksene slik at du kan se godt på kort hold), og figur-grunn effekten. Vanskeligheter med sekvensiering (rekkefølge) og med tidsoppfatning kan også være symptomer på en aktiv TLR. Sally Goddard Blythe (2009) Attention, Balance and Coordination, p.79
VED EN AKTIV TLR, UTSTREKNING BAKOVER (extension): Balansen er usikker og kroppsholdningen stiv (hypertonus). Du kan ha koordinasjonsproblemer og akkurat som nevnt ovenfor vil du kunne oppleve sviktende gravitasjonstrygghet, svimmelhet, vertigo, spatiale vansker og visuelle persepsjonsforstyrrelser. Også "tå-gåing" og vansker med artikulasjon kan være symptomer på en aktiv TLR. Sally Goddard Blythe (2009) Attention, Balance and Coordination, p.79 -80
KROPPEN VIL IKKE LYTTE
FOR BARNET KAN DET VÆRE VANSKELIG Å SETTE SEG ENKELT OG GREIT PÅ STOLEN. Kroppen reagerer på hodebevegelsene og barnet må arbeide for å klare av det meste, som egentlig skulle være lett. Og hun vet ikke om det, at hun har vansker som kanskje hennes klassekamerater ikke har. Er det rart barnet sliter? Her kan du oppleve det "uryddige" barnet, barnet som konstant spriker med hodet bakover og bena strukket ut. Du kan se barnet hvis hode faller ned mot pulten ved skriving, som støtter hodet med den ikke skrivende hånden, som skriver ekstremt sakte av fra tavlen og skriver feil. Bokstaver og tall speilvendes. Sally Goddard, Reflexes, learning and behavior, A Window Into the Child’s Mind.2002, p.18
BARNET KAN HA VANSKER MED Å STÅ STILLE, rett opp og ned. Fordi det er anstrengende og trettende må det endre stilling ofte for å tilpasse seg refleksen. Det å skulle holde armene rett frem vil fort bli meget krevende. Plutselig kan det bli bevisst endringer i gulvet eller bakken fordi det prøver å "gripe" bakken med føttene for å opprettholde balanse og likevekt. Du vil se barnet som bøyer overkroppen forover eller har en tendens til å stå med hodet litt forover. Barnet kan ha en "hengete" stilling og kan virke sumlete og/eller virke stiv og hakkete i sine bevegelser spesielt ved gange eller løping. Barnet kan etterhvert bli redd for høyder, dels fordi det er bevisst sin dårlige balanse, og fordi bevegelsen av hodet forover medfører at knærne bøyes, og følges av en overmannende følelse av å falle forover mot stupet. Sally Goddard, Reflexes, learning and behavior, A Window Into the Child’s Mind.2002, p.18 Det å være på en lekeplass kan være en skremmende opplevelse og på ingen måte gi den glede som forventes. Les mer om dette under Balanse
BARNETS SYNSVANSKER VIL FORSTYRRE DET Å SE, slik at det ikke alltid kan stole på hva det ser. Det vil ha vansker med å skifte blikk uten å bevege hodet. Dybdesynet kan være påvirket, liksom det kan ha vansker med å skille på motstridende visuell informasjon (på en bro, med underlag som ett nett, der vannet eller trikkeskinnene kan ses gjennom hullene). Barnet kan ha vansker med å tilpasse øynene fra å se på avstand (tavlen) til å se på nært (i boken), slik at det oppstår en slags blind flekk, som gjemmer litt av av det barnet skulle se. Barnets spatiale ferdigheter påvirkes, bl.a. "stedsansen" og har kanhende også problem med å stedfeste lyd og kan derved bli enn mer desorientert.
MULIGHETER
Etter først å ha blitt oppmerksom på og forstått hva dette er og at det fungerer både som en hindring og en uforklarlig kamp for barnet, i dets utvikling og i ulike sammenhenger, er det vesentlig å finne frem til tiltak på ulike nivåer. Vi er også blitt gitt muligheter for passende tilnærming, kanskje også med en mer anerkjennende holdning overfor barnet som strever.
UTREDNING OG TILTAK
NEVROFYSIOLOGISK UTREDNING Dersom resultatet av den nevrofysiologiske undersøkelsen viser at denne og da mest sannsynlig flere reflekser er avvikende mm, bør barnet få individuelt tilrettelagte øvelser for hver dag og som følges opp og tilpasses annenhver måned. Tilrettelagte øvelser gjennomført gruppevis I barnehagen/på skolen, hver dag, etter en gjennomført screening test, er også meget viktig. Se NEVROMOTORISK UMODENHET
Andre øvelser/aktiviteter som kan være bra er: Bruke ulike husker. Snurre rundt sakte, liggende, stående eller sittende og like mange ganger hver vei. Få anledning til å hoppe på trampoline, bruke hengekøye/gyngestol/IKEA-vugge. Sakte bevegelser stimulerer likevektfunksjonen. Ellers alt i egen takt.
I KLASSEROMMET For barnet er det viktig å få mulighet for varierte arbeidsstillinger (også ligge på gulvet og stå ved et høyt bord), pauser med bevegelsesmuligheter; hoppe opp og ned, en tur rundt omkring i huset, rundt huset. Gjerne en luftpute eller kulepute å sitte på. Bruk av engangsbøker, at oppgaver og svar får plass på samme ark, mulighet for muntlige svar heller en skriftlige, og å slippe avskrift. For et barn med en aktiv TLR vil det være spesielt viktig med god og fast undervisningsstruktur, presis og klar informasjon, samt grunnleggende og tydelig begrepsundervisning også generelt, men spesielt relatert til matematikk.
Se under andre vansker relatert til SYN, AUDITIV PERSEPSJON, BALANSE ..., som presenteres her og under KARTLEGGING og TILTAK.
